Mikroflora: Bare timer etter klekking starter mikrofloraen i fordøyelseskanalen å utvikles. Tidlig tilgang til fôr og vann er avgjørende for god utvikling av fordøyelsessystemet hos kyllingen.

Hvordan sikre et tarmmiljø i balanse hos kyllingen? Hva som spesifikt utgjør en balansert og ubalansert mikroflora er ikke helt klarlagt, men noen grupper bakterier vet man er sensitive mot stress.

Maria Risdal, fagleder fjørfe FKRA

For norske kyllingbønder nærmer det seg 2 år siden det ble slutt på bruk av koksidiostatika i kraftfôret. Etter utfasing av koksidiostatika fra kraftfôr til slaktekylling har fokuset vært på hvordan man kan sikre en god tarmhelse. God tarmhelse menes her at miljøet av mikroorganismer i tarmen er i balanse.

Fordøyelseskanalen

For å skrive om mikroflora i tarm må en kort beskrivelse av fordøyelseskanalen ligge til grunn. Fjørfe har nebb som er uten tenner og tunga er nesten uten muskler. De tygger ikke maten slik vi gjør, men maten føres bakover i svelget ved hjelp av riller de har i ganen og muskelevnen til tunga. Spytt hjelper til med å smøre svelg og spiserør. Spiserøret går over i kroa. Den fungerer som lager og gir fugler mulighet for fleksibilitet i deres spisevaner.
Spiserøret går deretter over til kjertelmagen. Her tilsettes saltsyre og enzymer. Tilsetting av saltsyre og enzymer gir endret pH og setter i gang fordøyelsen av fôret.
Fra kjertelmagen går fôret til muskelmagen, kråsen, som maler fôr og fordøyelsesvæske sammen til en grøt. Når fôret er tilstrekkelig malt passerer de små fôrpartiklene videre til tynntarmen.
I tynntarmen tilsettes fordøyelsesenzymer fra bukspyttkjertelen og galleblæren. Dette gir fordøyelse av protein, fett og karbohydrater. Tynntarmen inneholder også tallrike bakterier som er viktige for tarmhelsa. Opptak av næringsstoffer skjer over veggen i tynntarmen.
I diskusjoner om tarmhelse er det tynntarmen som er fokusområdet fordi den har stor betydning for immunforsvaret til kyllingen og utnyttelsen av fôr. I overgangen mellom tynntarm og tykktarm er to blindtarmer lokalisert. I blindsekkene finnes bakterier som gir fermentering. Fermenteringen er viktig for bakteriell nedbryting av fibre.
Siste del av fordøyelseskanalen, tykktarmen, er beskrevet som en transportetappe til kloakkåpning der det ufordøyde fôret blandes med urea fra nyrene og gir avføringen man ser i strøet.

Hva er tarmhelse

Et raskt søk på google viser tydelig at det gjøres mye forskning på fordøyelseskanalen hos slaktekylling og hvordan man kan påvirke tarmhelsa. Et gjentakende tema er hvilke tilsetninger som kan benyttes i kraftfôr for å påvirke mikroflora i tynntarmen og effekten det har på tarmveggen.
I løpet av den første leveuken for en kylling skjer det en stor utvikling av mage og tarmkanalen. Desto bedre start kyllingen får, desto bedre er det for resten av innsettet. En god start gir en godt utviklet fordøyelseskanal og en del av denne utviklingen består av overflaten til tarmveggen.
Tarmveggen har et stort antall tarmtotter som gir økt overflate. Desto flere tarmtotter, desto større areal for opptak av næringsstoffer. Et stort antall tarmtotter er positivt for fôrforbruk og tilvekst. Etter opptak i tarmveggen transporteres næringsstoffene via blodbanen rundt til sine respektive oppgaver.

Skjematisk fremstilling av fordøyelseskanalen til fjørfe. (P. McDonald et al., Animal Nutrition 7th ed., 2011).

God fôring starter tidlig

For å sette i gang utviklingen av tarmtotter må kyllingene tidlig ha tilgang til fôr og vann for å sette i gang fordøyelsessystemet. Bare timer etter klekking starter mikrofloraen i fordøyelseskanalen å utvikles. Desto tidligere og mer effektivt den gunstige mikrofloraen får fotfeste desto bedre. Startfôr til slaktekylling er utviklet med bakgrunn i blant annet litteratur og forskning innen tarmhelse. I tillegg må kyllingene ha tilgang på fôret. 95-100 prosent av alle kyllinger bør ha mat og vann i kroa etter 24 timer i kyllinghuset.
Deler av fôret blir brukt som energi til den mikrobielle floraen. Til gjengjeld bidrar de til økt fordøyelighet, bedre fôrutnyttelse, beskyttelse av tarmveggen og beskyttelse mot infeksjoner. Mikrofloraen i tynntarmen består av mange ulike typer bakterier. Hva som spesifikt utgjør en balansert og ubalansert mikroflora er ikke helt klarlagt, men noen grupper bakterier vet man er sensitive mot stress. Disse bakteriene reduseres i antall når miljøet i tarmen er under stress.

Effekt av probiotika

Ved utfasing av koksidiostatika i kraftfôr til slaktekylling var det usikkerhet knyttet til hvilken effekt dette ville ha på utbrudd av koksidiose og oppblomstring av clostridier som gir nekrotiserende enteritt (NE). Risikoen for dette blir redusert på rugeriene ved bruk av vaksine, men det dukker allikevel opp tilfeller av koksidiose og NE gjennom året.
Probiotika er levende mikroorganismer som er gunstige å tilføre mikrofloraen i tarm. Et probiotika kan bestå av en eller flere ulike bakterier som alle er kjent for å være positive for mikroflora i tarm hos fjørfe. Et ideelt probiotika må tåle lagring, prosessering og være motstandsdyktig mot fordøyelsesenzymer slik at den kan ha sin virkning i tynntarmen.
De gunstige effektene til probiotika dras nytte av for å hemme utvikling av patogene mikroorganismer, for eksempel koksidier. Koksidier som er en encella parasitt, ødelegger epitelvevet i tarmen og reduserer motstandsdyktigheten mot andre infeksiøse mikroorganismer. En oppblomstring av koksidier reduserer med andre ord immunforsvaret og åpner dørene for oppblomstring av clostridier som igjen kan gi nekrotiserende enteritt. Ved oppblomstring av koksidier og clostridier kan man bremse utviklingen ved å bruke probiotika. Probiotika har i forsøk også vist å ha positiv effekt i tilfeller med e-coli infeksjoner.
Det er gjort mange forsøk der kyllinger infisert med koksidier og/eller clostridier har fått tilsatt probiotika i fôr eller drikkevann og blitt tilnærmet friske. Antall koksidier eller clostridier har blitt redusert til under antallet i kontrollgruppen som bestod av friske dyr (Kemin, Fjørfe 8-15).

Prebiotika for god tarmhelse

Mikroorganismer trenger næring for å prestere optimalt. For å sikre at de får nok næring, også kalt substrat, kan man bruke prebiotika. Prebiotika tilfører substrat i form av lett fordøyelig stivelse. En ideell prebiotika skal tåle påkjenningene kjertelmage og krås. Den må være tilpasset spesifikke bakterier for å fungere optimalt.
I sum bidrar en prebiotika til å opprettholde den gunstige mikrofloraen og styrker tarmhelsen. Produkter som inneholder både prebiotika og probiotika kalles synbiotika.
Probiotika kan brukes etter behov og tilsettes da gjerne i drikkevannet. Et produkt tilgjengelig for dette er Clostat. Clostat har blitt brukt forebyggende for å sikre tarmhelse og det har blitt benyttet med en høyere dosering for å stoppe utviklingen av koksidier og clostridier dersom en negativ trend har startet.
Probiotika tilsettes også i fôr til slaktekylling for å bidra til god tarmhelse. Ønskes en høyere dosering i fôr til slaktekylling kan vekstfôret FK Kylling Tarmhelse benyttes.
Referanser er tilgjengelige på forespørsel.

Prebiotika

Substrat som gir næring til visse bakterielle populasjoner i tarmen. Sagt med andre ord erdet mat til de gode bakteriene i tarmen.

Probiotika

Levende bakterier som tilføres via fôr eller drikkevann. Forbedrer miljøet i tarmen og har med det gunstige effekter for dyret.

Tittelen på artikkelen er henta frå boka ”Sjarmen med tarmen”, av Giulia Enders.

Stikkord denne saka: ,