Live Svalastog Skinnes blogger for å opplyse folk flest om landbruket. Hun er bonde, og produsent av det hun kaller «happy pigs».
Live Svalastog Skinnes ville vise fram det gode ved landbruket gjennom bloggen gardsfruene. Responsen har vært massiv. – Dette er mitt bidrag i kampen for landbruket, sier hun.
Jofrid Åsland
– Jeg tror vi har truffet en nerve i det norske samfunn, forteller Skinnes på telefon til Bondevennen.
Hun er en av skribentene til bloggen gardsfruene.no (eksten lenke), og forfatteren bak blogginnlegget «Hva er vitsen med norske bønder?» Der hun utfordrer folkets syn på norsk matproduksjon og norske bønder med denne inngangen:
«Hvorfor i alle dager skal staten betale for lærere og sykepleiere, politi og kultur? Hvorfor vil handelsnæringen ha tollmurer? Hvorfor skal vi betale for bøndene? Det finnes jo helt klart både billigere og gode løsninger på verdensmarkedet!»
Blogginnlegget, som hun sendte til Bergens Tidene (eksten lenke), fikk mye respons i sosiale medier. Mange har tatt pennen fatt i kommentarfeltet under innlegget. Skribenten og norske bønder fikk både støtte og kritikk.
– Jeg prøver å skrive på en måte som kan appellere til alle. Målgruppen min er ikke bønder, men folk flest, sier bloggeren.
– Det er selvsagt gøy å ha menigheten i ryggen, og at bønder leser bloggen, legger hun til.
Hun forteller om tilbakemeldinger fra fruer fra Bærum som har endret synet sitt på landbruket, og uttrykker støtte til henne og næringen hun representerer. Andre holder fast ved sitt syn om at vi ikke trenger landbruk i Norge.
– Det går ikke an å redde alle på en dag. Vi i landbruksnæringa må stå sammen om å opplyse folket og bidra til å endre holdningene der ute, forteller Skinnes.
Snakke for egen menighet
Da bloggeren sendte innlegget «5 grunner til at det norske folk må slutte å sutre» (ekstern lenke) til Aftenposten, ble innlegget delt 35.000 ganger, ifølge Skinnes.
Hun skrev blant annet:
«Det er tid for det årlige landbruksoppgjøret og allerede før forhandlingene skrev de store avisene at de forventet ramaskrik. Ramaskrik bør det bli – men det bør ikke komme fra bonden – men fra hele Norges befolkning. Her er hvorfor:
1) Menneskets absolutte basisbehov: Har du hørt om Maslov’s behovspyramide? Grovt forklart så viser den de menneskelige basisbehovene tegnet i pyramideform. Bunnen er behov for mat og drikke, deretter trygghet, før samhold med andre mennesker og selvrealisering øverst. Vi i Norge troner på toppen, og skjenker knapt den nedre delen av pyramiden en tanke. Men hvis vi løfter blikket litt fra den unikt rolig og velstående kroken av verden vi bor i og ser på hvordan det bokstavelig talt rister i andre land, så burde vi kanskje ta innover oss, at vi må ha mat og vann og at vi rett og slett ikke kan fungere som en rase på denne jorden uten. Tenk litt på det.»
Skinnes er opptatt av at landbruket ikke bare må snakke for egen menighet, men dra diskusjonen ned på et nivå folk flest kan forholde seg til.
– Når diskusjonen går på et høyt nivå om ostetoll og tollsatser kan det være vanskelig å forstå hvorfor en skal bry seg. Det som blir diskutert er viktige ting, men jeg prøver å si ting enkelt, forteller Skinnes.
Hun skryter også av både Tine, Nortura og Bondelaget sitt arbeid for folkeopplysning og måten de viser fram arbeidet bonden gjør på. Bonden og bloggeren synes å merke at noe er i endring når det gjelder inntrykket folk har av bønder.
– Målet mitt med å starte bloggen var å skape et annet syn på bonden, og gjøre livet på landet litt rosa. Bønder kan ofte bli fremstilt i media som sure og sutrete. Slik er ikke virkeligheten, forteller bloggeren, og fortsetter:
– Det viktige er ikke hvilket syn man har, men hvor man kommer gjennom endring og kunnskap.
Kunnskap og opplysning tror Skinnes er nøkkelen til å kvitte seg med et forgubbende syn på landbruksnæringa.
Glade griser
Selv driver hun og mannen, Kristoffer Svalastog Skinnes, mellom annet med produksjon av det de kaller «happy pigs» på gården Nedre Skinnes gård i nærheten av Norefjell. Svineproduksjonen deres innebærer at grisene blir slaktet hjemme på gården, og solgt til direkte til forbruker for 115 kroner kiloen. Med på kjøpet får forbrukeren historien om hvordan grisen har levd sitt glade griseliv.
– Jeg opplever at folk har en enorm betalingsvilje, og er mer opptatt av hvordan maten blir produsert, forteller Skinnes.
Mat=bønder
Skinnes opplyser at hun ikke tjener penger på bloggingen. Målet er å fortelle sannheten, vise fram landbruket og skape stolthet og motivasjon. Hun har fått tilbakemelding fra andre odelsjenter, som opplever en ny forståelse for hva landbruket kan innebære.
– Vi har aktivt valgt å være bønder. Ikke fordi vi må, men fordi vi vil, forteller Skinnes.
Hun tror folk flest lever så distansert fra landbruket at de trenger å bli minnet på at mat og bønder henger sammen. Samtidig tror hun status og stolthet er veldig viktig for næringen i framtiden.
– Før var bønder høyt ansett i samfunnet. Vi trenger ikke være blant adelsmenn og konger, men vi må jobbe for å vinne tilbake statusen, mener bloggeren.
Når det gjelder jordbruksoppgjøret og endringen av landbrukspolitikken ønsker Skinnes å ta et steg tilbake.
– Det jeg ikke vil ha er et industrilandbruk. Jeg ønsker at produksjonen av mat skal skje mer på gårdens ressurser, ikke mer på importerte varer, sier hun.
Hun understreker at hun ikke er i mot import av ulike varer, men mener det er viktig for den norske folk at landet kan produsere en basis av varer på egne ressurser.
– Landbruk kan aldri bare bli økonomi, plantene er avhengige av økologi, understreker Skinnes.
Hun mener større landbruksenheter med økt transport ikke spiller på lag med moderjord. Videre understreker hun at det er viktig å ikke bare planlegge etter dagens Norge.
– Når det stormer og rister rundt i verden vil vi komme nærmere basisen vår, spår Skinnes, og fortsetter:
– Akkurat nå sitter vi og vipper på oljeberget. Det vil ikke vare evig. Det er hundre prosent sikkert. Kunnskap om matproduksjon, jord og evne til å lage mat vil bli mer verdt. Vi kan ikke bare planlegge for solskinnsdager.
Hun utdyper at det er veldig viktig å holde drifta på gårdene i hevd. Nedlagt drift kan ikke tas opp med et knips. Skinnes har selv sett hvor fort krattet tar overhånd.
Stikkord denne saka: Landbrukspolitikk, ung i bygda
