Diskuterte dyrevelferd: Per Inge Egeland (f.v.), leder av Norsvin Rogaland, Tone Steinsland, styremedlem i Norsk Fjørfelag og eier av Steinsland & Co AS, Kristian Ellingsen-Dalskau, forsker på dyrevelferd ved Veterinærinstituttet og Live Kleveland, kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen.

 

Live Kleveland fra Dyrevernalliansen vil premiere dyrevelferd. – God dyrevelferd er ikke gratis, sa hun.

Jane Brit Sande

Interessen for hvordan matproduksjonen foregår er økende. Resultat fra Mattilsynet sin kampanje i slaktegrisbesetninger i Rogaland har fått mye plass i både lokal og nasjonal presse. Dagligvarehandelen mener forbrukeren vil ha egg fra frittgående høner. De lærde strides om hvorvidt dette er den beste driftsformen for verpehønene. Salen på Garborgsenteret på Bryne var fullsatt da Nationen og Bondevennen inviterte til debatt om dyrevelferd.

Les også: Opphetet debatt om pelsdyrnæringa

I panelet satt Per Inge Egeland, leder av Norsvin Rogaland, Tone Steinsland, styremedlem i Norsk Fjørfelag og eier av Steinsland & Co AS, Kristian Ellingsen-Dalskau, forsker på dyrevelferd ved Veterinærinstituttet og Live Kleveland, kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen.

Økonomi er et problem

Live Kleveland etterlyser penger til dyrevelferd i landbruksbudsjettet.

– God dyrevelferd er ikke gratis, men det trenger heller ikke være kostbart. Det kan kreve investeringer, og den kostnaden bør ikke bli lagt på bøndene, sa Kleveland.

– Det finnes velferdsforbedringer som er både praktisk og økonomisk gjennomførbare. Landbruket bør ta dyrevern alvorlig. Vi i Dyrevernalliansen vil snu støtteordningene til å premiere dyrevelferd, sa hun.

Uenighet om optimal driftsform

Debatten om hvilken driftsform som er best for verpehøns har pågått lenge og ble også tatt opp på Bryne. Innen 1.1. 2012 måtte eggprodusentene legge om til en av de tre godkjente driftsformene: miljøbur, frittgående, eller økologisk. Næringa brukte to milliarder kroner på å fjerne bur fra norske hønsehus. Samme år begynte Rema 1000 å selge egg kun fra frittgående høner. I 2017 fulgte NorgesGruppen etter. Dette har det blitt bråk av.

– Det finnes fordeler og ulemper med alle de tre godkjente driftsformene. Det er ingen forskning som peker ut den ene som bedre enn de andre, sa Tone Steinsland.

Kleveland mente at dyrene har behov for å mestre sine omgivelser og tok til orde for en drittgående løsning.

– Miljøbur gir begrensede valgmuligheter. Frittgående løsning gir større muligheter for dyrene, men med denne løsningen kommer også smitteproblematikken og utfordringer med hønenes aggresjon, sa hun.

Ellingsen-Dalskau bekreftet Klevelands påstand.

– Velferdspotensialet i frittgående løsning er høyere, da dyrene får dekket mer av adferdsbehovet. Men smitte er en utfordring i dette systemet, sa forskeren.

Sovet i timen

Kleveland oppfordret landbruket til å ta opp dyrevelferd i egne fora. Steinsland sa seg enig i dette.

– Dyrevelferd er et viktig tema, både på åpne og lukkede møter.

– Men landbruket har sovet i timen. Vi burde absolutt vært mer offensive, sa Steinsland.

Jobber for bedre grisevelferd

Nyheten om dårlig dyrevelferd i slaktegrisbesetninger i Rogaland fikk stor plass i mediebildet fra starten av desember. Da smalt saken om tilsynskampanjen til Mattilsynet, som startet opp våren 2017.

– Vi har jobbet med å bedre dyrevelferden til grisen siden Norsvin hadde første møte med Mattilsynet i april i fjor, sa Egeland.

Ellingsen-Dalskau kommenterte noen av kostnadene som følger av dårlig dyrevelferd.

– Økonomien i svineproduksjonen fører til et jag for produsentene. Mattilsynet bruker på sin side mye ressurser på «verstingene». Ressurser som med fordel kunne blitt brukt annerledes.

Viktig dyrevelferdstiltak

Odd Ivar Berget, avdelingssjef i Mattilsynet, har gjentatte ganger vært i media for å svare på spørsmål om velferdssituasjonen i slaktegrisbesetninger i Rogaland. Før tilsynskampanjen på slaktegris mente han at dårlig dyrevelferd dreide seg om enkelttilfeller. Nå er han av en annen oppfatning, kommenterte han fra salen.

– Det har vært et økende problem med dyrevelferden de siste årene. For mange driver for dårlig med slaktegris. Det går for seint å snu situasjonen, sa Berget.

– Bønder må bli flinkere til å lytte til grisen under stell.

Paneldeltakerne sa seg enige i dette.

– Management er det absolutt viktigste når det gjelder dyrevelferd, Ellingsen-Dalskau.

Kleveland mener likevel at mer må til.

– Management kan ikke bli en sovepute. Derfor har Dyrevernalliansen tatt til orde for kompetansekrav for bønder, sa hun.

Stikkord denne saka: