![](https://www.bondevennen.no/wp-content/uploads/2020/04/gront.jpg)
Potensiale for vekst: I rapporten «Grøntsektoren mot 2035», kommer det frem at utvalget mener at markedet for norsk frukt og grønt har potensial til å vokse med 50 prosent. Illustrasjonsfoto.
Like før påske kom rapporten «Grøntsektoren mot 2035», som ble bestilt i fjorårets jordbruksoppgjør. Korona-utbruddet setter deler av det videre arbeidet på vent. I mellomtiden kjemper næringa for å sikre arbeidskraft til årets produksjon.
Jane Brit Sande
I jordbruksoppgjøret i 2019 ble partene enige om en satsing på innovasjon og vekst i grøntsektoren, med mål om å møte etterspørselen med mest mulig norskprodusert vare. Som en del av satsingen ble det etablert et rådgivende utvalg for innovasjon og vekst i grøntsektoren.
Utvalget har hatt medlemmer fra Norges Bondelag, Norsk Bonde– og Småbrukarlag, Landbruks– og matdepartementet, Klima– og miljødepartementet, samt aktører i verdikjeden og virkemiddelapparatet.
Før påske ble rapporten «Grøntsektoren mot 2035 – sammen for økt konkurransekraft, økt etterspørsel og mer norsk» lansert. I denne er det lagt frem seks langsiktige anbefalinger som i et 15-årsperspektiv skal resultere i et retningsskifte med vekst både i grøntmarkedet som helhet, og økt etterspørsel etter norskproduserte varer (se boks).
Vekstpotensial
Utvalget mener at markedet for norsk frukt og grønt har potensial til å vokse med 50 prosent. Ambisjonen for totalmarkedet fram mot 2035 er «fem om dagen», jf. det eksisterende myndighetsmålet om fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær per dag.
– Planen var at rapporten skulle brukes som et grunnlag i årets jordbruksforhandlinger. Men med korona-situasjonen blir det vanskelig å gjennomføre disse på tradisjonelt vis. Vi får kanskje sett på rapporten, men kunnskapsgrunnlaget må inn på et senere tidspunkt, sier Bjørn Gimming, 1. nesteleder i Bondelaget og medlem av grøntutvalget.
Blant de seks anbefalingene i rapporten er det flere punkt som ikke er knytet opp til forhandlingene.
– Disse kan de involverte partene jobbe med, men korona-situasjonen setter sitt preg på samfunnet, sier Gimming.
Da Bondevennen gikk i trykken var det fortsatt uavklart hvordan jordbruksforhandlingene skulle gjennomføres.
Mangler arbeidskraft
– Situasjonen produsentene er i nå, er krevende, sier Gimming, med henvisning til mangelen på arbeidskraft fra utlandet.
Katrine Røed Meberg, generalsekretær i Gartnerforbundet, bekrefter utfordringen.
– Hovedgruppen som trenger sesongarbeidere er frukt-, bær–, frilandsgrønnsaks- og veksthusprodusentene, sier hun.
Røed Meberg sier at mange produsenter er urolige for om de har nok arbeidskraft til høsting. Til veksthusene er det også behov for arbeidskraft til vekstskjøtsel.
![](https://www.bondevennen.no/wp-content/uploads/2020/04/bjørn-gimming.jpg)
Bjørn Gimming
Foto: Norges Bondelag
![](https://www.bondevennen.no/wp-content/uploads/2020/04/Katrine-R-Meberg.jpg)
Katrine Røed Meberg
Foto: Gartnerforbundet
– Mange produsenter er fortvilet fordi de ikke vet hvordan de skal få gjennomført produksjonen som planlagt, sier hun.
Korona-restriksjonene medfører også økonomiske belastning for produsentene.
– Karantenereglene gir ekstra kostnader i form av tilrettelegging for gjennomføring av karantene for de utenlandske arbeiderne. Opplæring av uerfarne, med mangelfull eller helt uten plantekunnskap, til å erstatte erfarne arbeidere som ikke kommer inn i landet, koster både tid og penger, sier Røed Meberg.
I tillegg er mange produsenter usikre på inntjeningen, ifølge Røed Meberg. Hotell, restaurant, og catering-markedet er så godt som borte. Etter det Bondevennen kjenner til, utgjør disse, sammen med storkjøkken, et sted mellom 20 og 30 prosent av markedet. Samtidig har dagligvarekjedene lovet å ta inn mer norskproduserte varer i butikkene, noe Røed Meberg mener er positivt. Bjørn Gimming ønsker at prioritering av norske varer blir regelen, snarere enn unntaket.
– Det er positivt med dette løftet, slik situasjonen er nå. Men butikkene må også være på lag når dette er over. Å sørge for en norsk matproduksjon er viktig, men den kan ikke skrus av og på, sier Gimming.
– Markedet handler nå i større grad om hvilke valg forbrukeren tar i butikken, sier han.
Gartnerforbundet etterlyser også mer tiltak fra regjeringen.
– Vi trenger et tilstrekkelig økonomisk sikkerhetsnett for å sikre produksjonen, sier Røed Meberg.
Like før Bondevennen gikk i trykken, kom Mat- og landbruksdepartementet med melding om at Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og staten var blitt enige om utformingen av utvidelsen av avlingsskadeordningen for jordbruket slik at den også omfatter avlingssvikt som følge av mangel på arbeidskraft.
– Endringen i avlingsskadeordningen som partene nå er enige om, skaper trygghet for bøndene som produserer frukt, bær, grønnsaker og poteter. Det er viktig at den planlagte produksjonen igangsettes for å sikre det norske markedet gode, norske produkter fremover, sier Landbruks- og matminister Olaug Bollestad i pressemeldingen.
Gartnerforbundet er ikke fornøyd.
– Dette er langt fra tilstrekkelig. Det må en betydelig bedre ordning til for produsentene, sier Røed Meberg til Bondevennen.
Er optimistiske
På spørsmål om satsingsvilje i næringa, sier Røed Meberg at de i Gartnerforbundet var veldig optimistiske før koronarestriksjonene kom, men at alt ble satt på vent.
– Ønsket om vekst var der, potensialet er der – helt åpenbart. Nå bruker vi all vår energi på å løse utfordringene som oppstår. Vi gleder oss til å ta tak i satsingene i næringa igjen, sier hun.
Seks anbefalinger
Utvalgets langsiktige anbefalinger for vekst i grøntmarkedet og økt etterspørsel etter norskproduserte varer:
- Øke etterspørsel hos forbrukere og i de ulike markedskanalene
Utvalget foreslår tiltak for å øke etterspørselen etter norske grønnsaker, frukt, bær, poteter, planteskole– og prydplanter hos forbrukerne og i markedskanalene. - Utnytte den potensielle innkjøpskraften i offentlig sektor
Utvalget mener at det offentlige må gå foran, og foreslår tiltak for å øke norskandelen av grønnsaker, frukt, bær, poteter, planteskole– og prydplanter i offentlige innkjøp. - Løfte fram bærekraft som tydelig konkurransefortrinn
Utvalget foreslår at det settes konkrete mål for bærekraft, at bærekraftskompetansen styrkes og det settes inn tiltak for å videreføre den gode statusen for plantehelse. - Styrke produsentøkonomi og rekruttering
Utvalget foreslår risikoavlastende tiltak og revitalisering av gartnerutdanningen. - Øke kvalitet, styrke produktutvikling og utvide sesonger
Utvalget foreslår tiltak for utvidet sesong, og forbedret kvalitet, lagerkapasitet og produktutvikling for norske grøntprodukter. - Samordne strategisk satsing på forskning og innovasjon
Utvalget foreslår tiltak for samordning av næringens innsats innen forskning og innovasjon, prioriterte områder for forskning og innovasjon og rekruttering av nøkkelkompetanse.
Kilde: Rapporten «Grøntsektoren mot 2035 – sammen for økt konkurransekraft, økt etterspørsel og mer norsk»/ Landbruksdirektoratet