Jordbruksoppgjøret:
Statens tilbud til landbruket slår positivt ut for store mjølkeproduksjonsbruk og store sauebruk. Illustrasjonsfoto.
Hovedformålet med landbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv matproduksjon, heter det i statens tilbud til jordbruksforhandlingene. Innretningen av tilbudet bygger opp under regjeringens målsetting.
Eirik Stople
Staten tilbyr en økt totalramme på 150 millioner kroner og har beregnet at dette vil gi en inntektsutvikling på 3,5 prosent. Økningen kommer på endring i målpris. Budsjettstøtten reduseres med 250 millioner kroner. Jordbrukets samlede krav var på 1.500 millioner hvorav 965 millioner skulle dekkes inn med økte budsjettoverføringer.
Prioriterer stordrift og forenkling
– Tilbudet følger opp prioriteringene i regjeringens politiske plattform om færre statlige begrensninger, større handlingsrom for de næringsdrivende, en viss vridning av tilskudd mot dem som lever av jordbruk på heltid og økt matproduksjon. I tillegg foreslår staten et trettitalls større og mindre forenklinger i jordbruksavtalens relativt kompliserte virkemidler, sier departementsråd
Leif Forsell, i en pressemelding.
Videre heter det i pressemeldingen: Staten foreslår å heve kvotetaket i melkeproduksjonen til 1,2 millioner liter for alle foretak og å avvikle særbestemmelsene for samdrifter.
Det blir samme tilskudd for alle typer sau, uavhengig av driftsform i næringen. Dagens satser som gis til antall dyr reduseres, og de frigjorte midlene overføres som slaktetilskudd.
I flere sektorer overføres det midler til ordninger som mer effektivt stimulerer til økt produksjon. Flere tilskuddsordninger avvikles eller slås sammen med andre, og en rekke differensieringer og tak fjernes.
Kritisk lavt
– Tilbudet er kritisk lavt. Når Stortinget har gitt regjeringen i oppdrag å øke norsk matproduksjon og å styrke lønnsomheten i næringa, er dette overraskende, sier Bondelagsleder Nils Bjørke i en pressemelding fra Bondelaget.
– Norge må ta selvforsyningen av mat på alvor. En framtidsretta og ansvarlig norsk matproduksjon kan ikke baseres på import, men at vi klarer å utnytte våre egne matressurser på en klimasmart og bærekraftig måte. Det må være lønnsomt å bruke jorder og beite over hele landet, sier Bjørke videre i pressemeldingen.
Legger ikke opp til økning i kraftfôrpris
I tilbudet fra Staten gis korn en målprisøkning på 5 øre per kg som kompenseres fullt ut med prisnedskriving.
Utslag på referansebruka og på generell inntektsutvikling
Avtalen slår positivt ut for store mjølkeproduksjonsbruk og store sauebruk:
For modell 14, Melk. 54 årskyr landet, gir avtalen en beregnet inntektsøkning på 40.200 kroner per årsverk.
Modell 27, sau. 257 vinterfôra landet, gis en beregnet inntektsøkning 44.400 kroner.
For mindre bruk er utslagene langt mindre. Kravet fra næringa ville gitt bøndene inntektsvekst på 35.000 kroner, mens tilbudet fra regjeringen gir ca 10.000 kroner per årsverk.
