• Fire klauvboksar og 27 klauvskjærarar var i aksjon under den erfaringsutvekslinga i samband med årmøte i Norsk Klauvskjærarlag.

 

 

Også kyr, eller kanskje spesielt kyr, er avhengig av friske føtter for å henge med i en travel kvardag.

Liv Kristin Sola

Behovet for kaluvskjærerer er stort, og de profesjonelle klauvskjærerne er ettertrakta over hele landet. Mange dekker store geografiske områder, og kan være på veien flere dager i strekk.

Torsdag 15. januar var 27 klauvskjærere fra hele landet med på å skjære klauver hos Annstein og Einar Varhaug på Varhaug på Jæren, i forbindelse med årsmøtet i Norsk Klauvskjærarlag.

En stadig økende andel norske mjølkekyr blir registrert med minst èn klauvlidelse, er halte eller har avvikende klauvform. Systematisk og forebyggende klauvskjæring 1-3 ganger i året blir mer og mer vanlig. Ved å forebygge klauvproblemer før det blir skader, øker både dyrevelferden og produksjonen i besetningen.

Halte kyr ligger lenger, går sjeldnere til fôrbrettet, utnytter fôret dårligere, bruker mer energi på å bevege seg i fellesarealet, går sjeldnere til melking (robotsystem), kommer seinere i brunst og har lenger kalvingsintervall.

Kyr har høg smerteterskel. Når de viser halthet og krummer ryggen, har klauvlidelsen som oftest vart over lengre tid, og allerede gått ut over fôropptak og ytelse.

Les mer om klauvskjæringsdagen i Bondevennen nr 6 som er i postkassen din fredag 6. februar.

 

 

 

Stikkord denne saka: ,