BN+

Skvis: Galopperande gjødselprisar er noko av bakgrunnen for at bøndene no får 754 millionar i tilleggsforhandla kompensasjon. Foto: Istock


– Gjennomslag i tilleggsforhandlingane er ei erkjenning frå myndigheitene om at landbruket ikkje har økonomiske musklar til å møta ekstraordinære utgifter, seier Anders Felde i Bondelaget.


Eirik Stople, frilansjournalist


Denne hausten viser at uro i dei globale marknadane kan slå uheldig ut, sjølv for ei skjerma næring som norsk matproduksjon. I denne situasjonen ser me viktigheita av å ha ein dynamisk landbrukspolitikk og ei regjering som tek i bruk dei mogelegheitene som ligg i den politiske verktøykassa. Det er § 2-4 i Hovudavtalen for jordbruket som gjev heimel for dei tilleggsforhandlingane som nyleg resulterte i ein utgiftskompensasjon på 754 millionar kroner til jordbruket og som vil ha varig verknad for ramme til jordbruksavtalen.


Bondevennen har drøfta den økonomiske situasjonen som danna grunnlaget for tilleggsforhandlingane, med økonomirådgjevar Andreas Lundegård i Tveit rekneskap og rådgiving og Anders Felde, leiar av Vestland bondelag. Lundegård skisserer eit dramatisk bilete.

VIL DU LESE DENNE OG ANDRE ARTIKLAR PÅ NETT?

LES BONDEVENNEN DIGITALT

Abonnementet gir deg tilgang til alle Bondevennen sine artiklar på nett.
Logg inn med brukarnamn og passord.

Allereie digital abonnent? Logg inn her

Ikkje ennå abonnent? Prøv Bondevennen ei veke gratis her!

Er du abonnent på papir og ønsker digital tilgang?
Send oss en epost på post@bondevennen.no

Har du spørsmål angående abonnement?

Kontakt oss på telefon 51 88 72 61 eller send ein e-post til
post@bondevennen.no.

Stikkord denne saka:
Del denne artikkelen