BN+

Skvis: Galopperande gjødselprisar er noko av bakgrunnen for at bøndene no får 754 millionar i tilleggsforhandla kompensasjon. Foto: Istock


– Gjennomslag i tilleggsforhandlingane er ei erkjenning frå myndigheitene om at landbruket ikkje har økonomiske musklar til å møta ekstraordinære utgifter, seier Anders Felde i Bondelaget.


Eirik Stople, frilansjournalist


Denne hausten viser at uro i dei globale marknadane kan slå uheldig ut, sjølv for ei skjerma næring som norsk matproduksjon. I denne situasjonen ser me viktigheita av å ha ein dynamisk landbrukspolitikk og ei regjering som tek i bruk dei mogelegheitene som ligg i den politiske verktøykassa. Det er § 2-4 i Hovudavtalen for jordbruket som gjev heimel for dei tilleggsforhandlingane som nyleg resulterte i ein utgiftskompensasjon på 754 millionar kroner til jordbruket og som vil ha varig verknad for ramme til jordbruksavtalen.


Bondevennen har drøfta den økonomiske situasjonen som danna grunnlaget for tilleggsforhandlingane, med økonomirådgjevar Andreas Lundegård i Tveit rekneskap og rådgiving og Anders Felde, leiar av Vestland bondelag. Lundegård skisserer eit dramatisk bilete.

VIL DU LESE DENNE OG ANDRE ARTIKLAR PÅ NETT?

KJØP DIGITALT ABONNEMENT, ELLER PRØV EI VEKE GRATIS

Abonnementet gir deg tilgang til alle Bondevennen sine artiklar på nett.

Allereie digital abonnent? Logg inn her

På grunn av endring i abonnementssystemet 25.10.23 må alle abonnenter sette nytt passord for å lese låste artikler på nettsiden. Vi beklager bryderiet.
Se veiledning for å bytte passord her.

Har du abonnement på papir er digital tilgang inkludert.
Send oss en epost på post@bondevennen.no for innloggingsdetaljer. 

Har du spørsmål angående abonnement?

Kontakt oss på telefon 51 88 72 61 eller send ein e-post til
post@bondevennen.no.

Stikkord denne saka: