Hjortebeiting av eng er vestlandsbondens største utfordring. I tillegg til tapt avling påvirker det også kvaliteten på enga som står igjen. Motivasjonen til bøndene går ned når premien for «beste» enga er mest hjort på teigene.
Bonden vil ha optimale avlingar utan å setja spor etter seg.
– Ei daud, pakka, vassjuk jord utan makk og mikroorganismar fungerer ikkje, anten du driv økologisk eller konvensjonelt, seier Nils Ove Nordland.
Bønder skal motiverast til å investere i permanent dekke/tak over eksisterande gjødsellager, noko som vil gi redusert utslepp av klimagassar.
Melkekua er kanskje den drøvtyggeren som gir best økonomisk utbytte av godt grovfôr. Hva som er bra grovfôr for den enkelte produsent, handler derimot om flere faktorer der gårdens ressursgrunnlag og driftsmåte påvirker bestillinga fra fjøset.
Bokn – rykta for landbruk og optimisme. – Det kjennest litt som at me lever i ei boble her på Bokn, eller på Haugalandet. Me har det så bra, seier Emilie Moi Eikje.
Når vi snakker om godt grovfôr, tenker de fleste på et grovfôr med høyt energi- og proteininnhold. Det er likevel ikke sikkert at dét er et godt grovfôr til ethvert dyreslag eller dyregruppe.
Mindre rasar har lettare lam, men for lette lam er ikkje eit raseproblem. Det handlar heller om drift og kunnskap og avl, meiner leiar i Norsk Villsaulag, Tjalve Sørheim.
Når den ferske veterinæren Anna Kristiane Nordstrand står overfor eit vanskeleg tilfelle i praksisen på Voss, prøver ho å tenka som Pippi: “Dette har eg aldri gjort før, så det klarar eg heilt sikkert!” Lite visste ho kva som venta.
