I perioden 2016-2020 er 22 798 trær undersøkt. NIBIO har gjennomført prosjektet «Hjorteskade på skog», publisert i 2022.
Prinsippet er at grunneigarane har jaktrett etter storleiken på eigedommen. Alle grunneigarar er organisert i vald, som grunneigarane deler inn i jaktfelt av sikkerhetsmessige årsaker.
– Hjorten skadar på tre måtar- det den et, det den trakkar sund og det den skitnar til med avføring, seier rådgjevar Lise Austrheim.
– I Rogaland og Agder er me gode på hogst, men mindre gode på gjenplanting og fornying av skog. Dette gir over tid, nedbygging av verdfulle ressursar, seier Stein Bomo, fylkesskogmeister hjå statsforvaltaren i Rogaland.
Bondelaget etablerer nå egne «Tubteam» for å støtte bønder i Rogaland, Vestland og Agder i arbeidet med testing av storfetuberkulose.
Podcast: Med lavere produksjon enn melkekua, trenger ammekua tidvis et fôr som fyller vomma uten å gjøre dem feite. Men hvilket – og hvordan?
Organisert plastinnsamling har blitt rutine for bøndene i Gjesdal. Men tilbodet kjem ikkje av seg sjølv.
I perioden 2016-2020 er 22 798 trær undersøkt. NIBIO har gjennomført prosjektet «Hjorteskade på skog», publisert i 2022.
Prinsippet er at grunneigarane har jaktrett etter storleiken på eigedommen. Alle grunneigarar er organisert i vald, som grunneigarane deler inn i jaktfelt av sikkerhetsmessige årsaker.
– Hjorten skadar på tre måtar- det den et, det den trakkar sund og det den skitnar til med avføring, seier rådgjevar Lise Austrheim.
– I Rogaland og Agder er me gode på hogst, men mindre gode på gjenplanting og fornying av skog. Dette gir over tid, nedbygging av verdfulle ressursar, seier Stein Bomo, fylkesskogmeister hjå statsforvaltaren i Rogaland.
Bondelaget etablerer nå egne «Tubteam» for å støtte bønder i Rogaland, Vestland og Agder i arbeidet med testing av storfetuberkulose.
Podcast: Med lavere produksjon enn melkekua, trenger ammekua tidvis et fôr som fyller vomma uten å gjøre dem feite. Men hvilket – og hvordan?
Organisert plastinnsamling har blitt rutine for bøndene i Gjesdal. Men tilbodet kjem ikkje av seg sjølv.
– Me har sett korleis bøndene i Austerrike og Sveits striglar kulturlandskapet. Eg kan ikkje skjøna anna enn at me bønder her til lands òg bør kunna greia det same, seier Helga Undheim.
Dei siste dagane av mai byrja slåmaskinane å dura over fersk eng. Både på Jæren og i andre gunstige kystnære område i Sør-Vest.
– Det er på tide å få gjort noko med marknadsføringa og marknadstilgongen for kjøt av småfe, seier Anders Schanche Rettedal.
Bondevennen nr 11
kjem i postkassane og
er tilgjengeleg elektronisk
fredag 12. juni.
Få Bondevennen på øyra!
Bondevennen er på lufta med ein podcast som det luktar fjøs av!
Kusignal
Bondevennen har samla den populære serien vår om kusignal i eit eige hefte.