Pass på: Dersom du er i kontakt med klauvdyr eller fjørfe i land med alvorlige smittsomme sjukdommer, bør du vente minst 72 timer før du har kontakt med klauvdyr eller fjørfe i Norge. Foto: Istock

Flere sjukdommer kommer til Norge nå enn før på grunn av klimaendringer, økt reiseaktivitet og import av dyr. Formålet med den nye dyrehelseforskriften er å forebygge spredning av smittsomme sjukdommer. Og smittevernsjefen, det er bonden sjøl.

Arvid Reiersen,
fagrådgiver dyrehelse, Mattilsynet region sør og vest

Dyrehelseforskriften som trådte i kraft 1. juli 2018 stiller strengere krav til deg som driver næringsretta dyrehold. Det vil si hold av produksjonsdyr som mottar produksjonstilskudd eller er merverdiavgiftspliktig.

Smittevernplan (§8): Beskriv rutinene

Du må ha rutiner på gården som sikrer godt smittevern. Du må tenke gjennom hvor det er fare for at smitte kan komme inn i eller ut av dyreholdet ditt, og planlegge tiltak for å hindre dette.
Rutinene skal beskrives i en skriftlig smittevernplan. Den skal være tilpasset ditt dyrehold og beskrive hvordan dine rutiner skal beskytte deg mot smitte.
Detaljer om hva smittevernplanen skal inneholde finnes i forskriften i § 8.

Smitteverntiltak (§ 6): Smittesluse

Du må ha ei smittesluse. Tenk gjennom hvordan du kan utforme slusa, slik at brukerne lett kan vaske hender og utstyr og ta på seg overtrekkstøy og sko. Varmt og kaldt vann skal være tilgjengelig. Det er ingen fasitsvar for hvordan ei smittesluse skal se ut. Det viktige er at den fungerer i praksis slik at besøkende ikke bringer smitte inn eller ut av dyreholdet ditt.
I nybygg og ved vesentlig ombygging er det fra 1. januar 2020 krav om ei særskilt dør eller en port som brukes til å laste dyr inn eller ut.
I melkeproduserende besetninger må det være ei dør eller en annen innretning som bare brukes av tankbilsjåfører som henter melk.
Alt brukt utstyr som har vært i direkte eller indirekte kontakt med dyr (også naboen sine), må vaskes grundig (§5). Du er ansvarlig for å vurdere om det også er nødvendig å desinfisere utstyret. Vær spesielt oppmerksom på utstyr som kommer fra utlandet.

Oppdatert kompetanse (§ 7)

Det er viktig å ha god oversikt over hvilke farer som kan true dyr og mennesker. Derfor må du ha oppdatert kunnskap om:

  • sjukdommer hos dyr
  • sjukdommer som kan overføres mellom dyr og mennesker
  • forebyggende tiltak mot smitteoverføring og resistensutvikling
  • sammenhengen mellom dyrehelse, dyrevelferd og folkehelse.

Fra 1. januar 2020 er det krav om at dyreholdere i næringsretta dyrehold skal ha gjennomført et godkjent kurs i dyrehelse.
Kravet om kurs gjelder ikke dyreholdere som kan dokumentere kompetanse
i dyrehelse på agronomnivå eller høyere.
Flytting ved kjøp og salg av dyr er den viktigste årsaken til smitteoverføring i husdyrhold.

Karenstid (ventetid) for flytting av storfe, svin og kameldyr (§ 19)

Hvis du skal selge eller flytte dyr fra din besetning må du fylle ut en egenerklæring der du bekrefter at:

  • dyrene dine ikke har vist tegn på smittsom sjukdom siste 14 dager
  • dyrene som skal flyttes har oppholdt seg i besetningen din i mer enn 30 dager (gjelder ikke dyr som er født i besetningen din), og
  • at du ikke har mottatt (fra andre besetninger, fellesbeiter eller dyreansamlinger) klauvdyr de siste 14 dagene.

Det er alltid forbudt å flytte dyr inn ut av dyreholdet ditt dersom du har mistanke om eller påvist smittsom sjukdom i dyreholdet ditt.

Strenge regler for flytting av småfe (§ 22 og § 23)

Regelverket for flytting av småfe er komplisert. Dette er en oppsummering av det du kan finne i en egen veileder for flytting av småfe på våre nettsider. Dette er de viktigste bestemmelsene:

  • Det er forbudt å flytte hunndyr av sau og geit fra en besetning til en annen.
  • Det er forbudt å flytte småfe mellom de fire småferegionene og ut av fylker som har hatt skrapesjuke (Rogaland og Nordland). Det kan likevel gis tillatelse til å føre småfe til utmarksbeite.

Småferegionene er:

  1. Trøndelag og Nord-Norge.
  2. Hordaland, Sogn og Fjordane
  3. Rogaland (inkl. Sveio og Etne kommuner) og Agder
  4. Telemark og Østlandet

Du kan søke om dispensasjon fra disse forbudene, men det er svært vanskelig å få dispensasjon.
Ved all flytting av småfe skal det følge med en egenerklæring om helsetilstanden i selgerbesetninga.
Ved all flytting av geiter, samt av sau over fylkesgrenser, skal det i tillegg følge med en veterinærattest. Den skal bekrefte mædi/CAE-prøvetaking på sau og geit, og at selgerbesetning med geit på Vestlandet, Telemark og Buskerud er testet for paratuberkulose. Lam og kje kan flyttes uten krav om søknad og attester dersom de holdes adskilt fra andre småfe og slaktes før de er åtte måneder. Fotråteforskriften forbyr all flytting av sau innen Rogaland og Aust-Agder. Forskriften tillater likevel på vilkår oppstart av ny sauebesetning og flytting av værer innen og mellom noen soner i disse fylkene.

Karenstid på folk som har vært i kontakt med dyr i utlandet (§ 5)

Etter kontakt med dyr i andre land er det viktig å ikke ta smitte med tilbake til norske husdyr.
Hvis du har vært i kontakt med klauvdyr som storfe, sau og svin, eller fjørfe i utlandet, skal det gå 48 timer før du har kontakt med klauvdyr eller fjørfe i Norge. Dette gjelder selv om dyra du var i kontakt med i utlandet, så ut til å være friske. Du må også dusje og skifte klær før du går inn i et dyrehold i Norge etter et utenlandsopphold.
Dette gjelder for alle som skal inn i dyreholdet – deg selv, ansatte og andre besøkende.
Husk at også matvarer kan ha med seg smittestoffer. Ikke gi dyra mat som er kjøpt i andre land.
Dersom du er i kontakt med klauvdyr eller fjørfe i land med alvorlige smittsomme sjukdommer, bør du vente minst 72 timer før du har kontakt med klauvdyr eller fjørfe i Norge.

Plikt til å varsle om smittsom sjukdom

Alle har plikt til å varsle Mattilsynet ved mistanke om smittsom dyresjukdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser. Det er varslingsplikt for både de alvorligste sjukdommene, A-sjukdommer som for eksempel munn- og klauvsjuke, og de som er litt mindre alvorlige som vi kaller B-sjukdommer.
Varsle Mattilsynet på telefon 22 40 00 00.
Veterinæren har også varslingsplikt til Mattilsynet ved mistanke om alvorlig smittsom dyresjukdom.

Mer informasjon om www.mattilsynet.no

Stikkord denne saka: , , ,
Share This