Å føre produksjonsdata kan være en god hjelp for å få oversikt på flokken og hvordan huset fungerer, er rådet fra Silja Caroline Eriksen, Vikar Fagleder Fjørfe, Felleskjøpet Rogaland Agder. (Illustrasjonsfoto)
For at man skal på best mulig måte lykkes med sin produksjon, må man ha kontroll på det som skjer i huset og med flokken.
Silja Caroline Eriksen
Vikar Fagleder Fjørfe
Felleskjøpet Rogaland Agder
Hvilke fôr som skal benyttes i staren av et nytt innsett er avhengig av hvilken alder hønene har når de ankommer sitt nye hjem. I den første perioden er det lurt at hønene får samme fôr som de fikk hos oppdretter. Dette anbefales blant annet fordi det kan ha en positiv effekt på å redusere stress i forbindelse med flyttingen, men også for at hønene kjapt skal finne fôret i huset og begynne å spise. Rett og slett kunne forholde seg til noe som er kjent.
Starten på et innsett
Det er viktig at man i staren følger med om hønene spiser og drikker. Kontroller jevnlig at drikkeniplene er i korrekt høyde og at fôr- og vanntildeling fungerer slikt det skal. I det fleste hus registres fôr- og vannopptak automatisk, men husk at dette forteller bare noe om snittet i flokken din. Det kan derfor være lurt å plukke ut noen tilfeldige høner de første dagene, for å kjenne på kroa om de har spist og drukket nok. Er kroa hard kan dette tyde på at høna har drukket for lite. Plasser høna ved drikkenippel for å oppmuntre henne til å drikke. Fjørfe drikker normalt 1,6-2 ganger så mye vann i forhold til inntak av fôr.
Rett fôr til rett tid
Fra ca. 20 ukers alder begynner flokken å verpe. Dette er en av grunnene til at man ønsker å flytte hønene fra oppdretter ca. 4-5 uker før forventet verping og senest 2 uker før verping. I oppdrettet brukte høna all næringen hun fikk gjennom fôret på å vokse og utvikle seg. Når hun flyttes inn i produksjonsmiljøet skal hun vokse litt til. Den største påkjenningen i denne perioden er ikke vekst, men at hønene nå er i full gang med puberteten.
Startfôr anbefales å brukes i overgangsfasen mellom oppdrettsfôr og verpefôr. Normalt vil det være naturlig begynne å gi hønene starfôr fra tidligst 16 ukers alder og senest til og med 19 ukers alder. Den generelle anbefalingen er å gi ca. 1 kg startfôr per høne, som bør utfôres i en periode på 10-14 dager. Starfôr inneholder mer kalsium enn oppdrettsfôret, men noe begrenset sammenlignet med verpefôr. Som nevnt skjer det mye i kroppen til høna i denne perioden. Hun trenger mer kalsium enn hun hadde behov for i oppdrettet, men har et mindre behov enn det som blir gitt i verpefôret. Når det første egget er lagt øker også behovet for kalsium. En utfordring med økt mengde kalsium i fôrrasjonen er at dette påvirker smakligheten på fôret, som kan redusere fôropptaket i en kort periode. Dette ønsker man i størst mulig grad å unngå. Derfor er startfôr et ypperlig alternativ for å sikre et økt fôropptak i denne perioden, samtidig som man øker innholdet av kalsium, som er nødvendig.
Hvorfor er det så viktig med kalsium?
Når høna når en alder på 15 uker skjer det en endring av skjelettutviklingen. Kalsium-metabolismen øker for å utvikle medulærbeinet, som er en viktig kilde til en jevn tilførsel av kalsium for eggproduksjon. Startfôr skal sikre nok mengde kalsium til å produsere det første egget, men deretter vil høna ha et større behov for kalsium enn det hun får gjennom startfôret. Når de første eggene begynner å komme, normalt rundt 20 ukers alder, er det på tide å begynne og fôre med et verpefôr. Lenger ut i produksjonen kan det være behov for å gi hønene en ekstra kilde med kalsium ved å tildele høna fôrkalk, skjellsand eller andre lignende produkter. Dette er også en super måte å sørge for sysselsetting for hønene, slik at de får dekket sitt behov for å søke og hakke etter fôr. Det finnes også verpefôr med et høyere innehold av kalsium, men her bør man alltid vurdere om det er nødvendig å gjøre et fôrskifte. Økt mengde kalsium i fôret kan som nevnt redusere fôropptaket. Nedgang i fôropptak kan være uheldig for produksjonen i perioder hvor hønene ligger på topp verping, og gir gode eggvekter og eggmasse. Fôrfirmaers anbefalinger i forhold til bruk av deres fôr, er basert på studier på ernæring på fjørfe og praktiske erfaringer ute i felten. Når det gjelder å finne det optimale fôret ute i produksjon er det mange faktorer som kan spille inn på fôrutnyttelsen og fôrets egenskaper. Alder er et godt utgangspunkt for når de forskjellige fysiologiske forandringer skjer hos ei høne. Vi vet at verpehøns har et høyere behov for protein i utviklingsfasen i livet, men trenger noe mindre protein når de er ferdig utvokste. Men det betyr ikke at alle hønseflokker vil fungere optimalt på samme type verpefôr når de har blitt 20 uker eller når de har kommet lengre ut i produksjonen. Derfor finnes det på markedet flere forskjellige typer verpefôr som skal oppfylle de forskjellige behov, og utfordringer forskjellige verpehønsflokker kan ha.
Kroppsvekt
Det er ønskelig å få en så jevn flokk som mulig, spesielt i starten slik at hønene begynner å verpe samtidig. Her er det viktig å ha kontroll på hønas vekt og hold. Hybridens manual er et godt verktøy å bruke, men her er det viktig å ikke henge seg opp i tallene, men se hvordan flokkens kurve utvikler seg sammenlignet med manualen. Normalt vil flokkens snittvekt være høyere enn den vekten som er oppgitt i manualen. Derimot bør hønenes vektutvikling følge samme trend som den kurven manualen gir (Fig.1). Når det gjelder hønas vekt må man se denne i forhold til hvilket hold høna er i. Vekten forteller først og fremst om høna vokser eller legger på seg. Den sier derimot ingen ting om høna er for tynn eller for feit, dette må man faktisk kjenne etter. Hvordan kjennes brystmuskelen ut, har hun passelig med fettreserver på bekkenbeinet? Ved å ha kontroll på hønenes hold samtidig som man følger vektkurven, får man et bedre utgangspunkt i å bedømme om hønene i flokken vokser, legger på seg, eller har slanket seg. Det sies at tunge høner gir store egg. Men her er det altså størrelsen på skjelettet som spiller en stor rolle, ikke en høy kroppsvekt som skyldes fedme.
Fig.1: Grafisk framstilling av produksjonsdata fra en flokk med verpehøns fra 18 til 30 ukers alder, sammenlignet med hybridens manual. Som man ser har flokkene en høyere snittvekt sammenlignet med hønevekt som er oppgitt i manualen, men kurven til flokken har samme trend og utvikling som manualen.
Ha kontroll på din hønseflokk
For at man skal på best mulig måte lykkes med sin produksjon, må man ha kontroll på det som skjer i huset og med flokken. Å føre produksjonsdata kan være en god hjelp for å få oversikt på flokken og hvordan huset fungerer. Hybridens manual er et godt verktøy å bruke for å kontrollere hvordan man ligger an i sin produksjon og om flokken din utvikler seg slik den skal. Det kan være nyttig og sammenligne forskjellige innsett for å se om de skiller seg ut fra hverandre og eventuelt se tilbake på hva som trolig ga et godt eller dårlig innsett den gangen.
Å ha en god oversikt over produksjonsdata er også til stor hjelp for fagfolk. Produksjonsdata gir mye nyttig informasjon hvordan høneflokken fungerer, som er interessant for konsulent, veterinærer og fôrleverandør å få kjennskap til. Både når produksjonen går godt, men spesielt viktig om man skal finne løsningen og årsak til en eventuell utfordring som kan oppstå i din flokk og dens produksjon.
