Værlam er slaktemodne på høyere vekt enn saulam.
Værlam er slaktemodne på høyere vekt enn saulam.

En tidlig og god vår betyr mye både for lam og sauebønder. Det er utrolig hvor mye lettere alt går. Med tanke på våren 2013, er dette våren vi har drømt om lenge.
Siri Kvam Haugland
Nortura
Noen bekymringer skal det være. Hvordan blir det i heia dette året? Det er delte meldinger fra heia; begynner det å bli tørt, er det nok snø osv. En ting er sikkert, sauebøndene er vant til å takle utfordringer.

Hvordan kan vi sammen heve prisen til bonden?

Lammeringer, et samarbeid mellom Nortura og bonden, gir oss muligheter til en mer effektiv inntransport. Dette gjør at vi kan heve prisen til bonden. Er du medlem i lammering, får du et tillegg på kr 10,- pr. dyr + puljetillegg for samlasting. Her er det penger å hente.

Eksempel:
Puljetillegg for over 200 dyr er nå 60 kr + lammeringstillegget på 10 kr = 70 kr.
Deler du dette på et 18 kg lam, utgjør det 3,88 kr ekstra pr. kg.
Puljetillegg for over 130 dyr er 50 kr +
lammeringstillegget på 10 kr = 60 kr.
Deler du dette på et 18 kg lam utgjør det 3,33 kr ekstra pr. kg.
Det er ingen tvil om at lammeringer skaper engasjement både faglig og ikke minst sosialt. Etter sesongen i 2013 viser det seg at medlemmer i lammering leverer tyngre lam, bedre klasser og større andel stjernelam, sammenlignet med medlemmer som ikke er med i lammering.
Slakteoppgjør inkludert kvalitetstillegg og pulje, er i gjennomsnitt kr 120 høyere per lam, og stjernelamandelen i lammeringene er 13,6 prosent høyere enn hos sauebønder som ikke er medlem i lammering. Dette skyldes nok flere faktorer, blant annet kan små produsenter plukkslakte mer. Det har ofte også et tettere faglig miljø i lammeringene. Her er det penger å hente for liten og stor. Utfordringene med lammering er å finne oppsamlingshus/plasser som er egnet til samlasting. Her må vi tenke fare for smittespredning. Kreativiteten er stor, dugnadsånd og samarbeid våkner til liv. Se Nortura sine anbefalinger for samlasting av småfe til slakt. En stor takk til sjåførene i Nortura som har vært en stor støtte i jobben med å lage lammeringer. Ønsker du å bli med i lammering, ta kontakt med oss i Team småfe eller Medlemssenteret.

Underdekning på norske lam

Prognosene for sau og lam i 2014 viser en underdekning på 2.000 tonn. Her er det muligheter for å øke produksjonen. Utfordringene i 2013 med høy etterspørsel og for lite lam, gjorde at Nortura Totalmarked måtte åpne for import alt fra 14. oktober. Importerte lam vil etter hvert konkurrere med norske lam i sluttmarkedet både som pinnekjøtt og i grillsesongen. Nortura øker tilleggsytelsene med 4,5 millioner kroner i 2014 Nortura øker gourmetlamtillegget 0,50 kr. til 1,00 kr. per kilo. Kvalitet skal betale seg og Nortura trenger flere lam med gourmetkvalitet. Dette gir mulighet for Nortura til å hente ut en mer pris som kommer alle til gode. Gourmetlamtillegget gjelder fra uke 34-45.
Kvalitetskravene er:
Slaktevekt fra 16,1 kg og Klasse Reller bedre, Fettgruppe 1+ til 3-. (Gjelder ikke lam som går inn i nisjevarestrømmer).
Puljetillegget øker for puljer på 200 dyr og mer. (Gjelder sau/lam og geit/kje).
Nortura sitt puljetillegg blir da slik:

1 5 – 29 stk. 10 kr.
30 – 49 stk. 15 kr.
50 – 74 stk. 20 kr.
75 – 99 stk. 30 kr.
100 – 129 stk. 40 kr.
130 – 199 stk. 50 kr.
200 og oppover 60 kr.
Ull gikk inn i kvantumstillegget i 2013. Dette fikk stor effekt hos veldig mange som var på vippen til å komme over i en ny kvantumsgruppe. Det er derfor viktig å følge med på hvor mye som er levert. Mangler du 20 kg for å gå over en pulje i kvantumstillegget, må en vurdere om en skal slakte et dyr ekstra slik at en går over.
Sesongtillegget er likt som i 2013.
Det starter i uke 32 og varer ut uke 40:
Uke 32 – 36 3,00 kr.
Uke 37 2,50 kr.
Uke 38 2,00 kr.
Uke 39 1,00 kr.
Uke 40 0,50 kr.
Det som er beklagelig, er at skinnverdien for tida er 1,55 kr. lavere enn i sesongen 2013. Dette går utover prisen på lam. Foreløpig er det dessverre ingen lysning i skinnmarkedet.

Økt engrospris og høyere tilleggsytelser, gjør at det likevel vil bli en positiv prisutvikling på lam.
Her er to priseksempel ved maks utnytting av leveringsvilkåra inkludert grunntilskudd.

R lam i uke 36 kr/kg: 67,61
U lam >23 kg uke 36 kr/kg: 68,79

Hvordan gikk jordbruksoppgjøret 2014?

Vi mener at de fleste småfebønder med god produksjon per sau kom brukbart ut av årets jordbruksoppgjør. Vi fikk følgende viktige endringer.
Tilskudd husdyr:
Sau over 1 år.
1 – 100 dyr ny sats: 1000 kr.
101 og mer ny sats: 250 kr.
Utegangersau blir regna som vanlig sau og får tilskudd som i tabellen over.

Lammeslakt:
O eller bedre – ny sats 500 kr.
O- og dårligere: 0 kr.
Beløpsavgrensinga på 280.000 kr. per
bruk er dobla til 560.000 kr.
Areal og kulturlandskapstilskudd:
Sone 1: Ny sats 75 kr. per dekar
Sone 2: Ingen arealtilskudd.
Sone 3 og 4: Ny sats 110 kr. per dekar
Sone 5: Ny sats 210 kr. per dekar
Sone 6: Ny sats 236 kr. per dekar
Tilskudd Økologisk jordbruk:
Sau over 1 år:
AK-sone 1-4 + 108 kr. – ny sats 450 kr.
AK- sone 5-7 + 36 kr. – ny sats 450 kr.

Gladnytt til geitebøndene!
Kvalitetstillegg kjeslakt (over 3,5 kg) er øka med 220 kr. til 300 kr. per slakt.

Plukkslakting etter hold og vekt

Det er en kunst å ta ut slaktemodne lam. Erfaring og trening er eneste måten å lære dette på. En ting er sikkert; du blir aldri utlært. Her kan alle ta feil. Det kan for eksempel være veldig vanskelig å kjenne forskjellen på kjøtt og fett.
Slik går du fram:
Kjenn på ryggen, ribbeina, hoftekulene og halerota.
Kjennetegn på at lam som er for tynne:
Ryggen er kvass og ribbeina kjennes godt. Kjenn på hoftene (2 kuler). Disse stikker mye ut og kjennes tydelig. På haleroten er det ingen ting som glir. Lammet har ofte også lav vekt.
For feite lam:
Lammet får “vassfloe” på ryggen når det regner, det er vanskelig å finne ribbeina og hoftekulene. I haleroten glir fettet mellom fingrene. Så lenge et lam er i god vekst legger det sjelden fett.

Plukkslakting etter vekt

Slakteprosenten på levendevekt ligger ofte på ca. 40 prosent, men lam som er veid i sanke-kve med tom mage har høyere slakteprosent. Værlamma er slaktemodne ved høyere vekt enn saulamma. Saulamma skal en være litt obs på, de legger som regel fett ved lavere vekt enn værlam. I begynnelsen av sesongen kan værlam av NKS være over 50 kg, og saulam mellom 45 – 48 kilo, litt avhengig av typen. Seinere i sesongen (okt./nov.) kan en gå ned ca. 4 kilo på levendevekta. Kjøttrasene er som regel slaktemodne ved lavere levendevekter, men de har som regel høyere slakteprosent. For å øve på plukkslakting, kan du klasse lamma heime i både fett og klasse og notere det ned før du leverer dyra. Hvor mange rette har du, når resultatet kommer fra Nortura?

Merking av småfe

Merk dyrene riktig. Innkjøpte dyr skal ha hvitt merke. Elektronisk merker blir også i år sponset med 12 kr. ved slakting. Se over dyrene som skal slaktes og sjekk at alt er i orden. Noen har kanskje mistet øremerket sitt. Da må dyret få et erstatningsmerke i samsvar med Mattilsynet sine forskrifter for merking av småfe.

Reglene for kategorisering av værlam er som før

Klassifiseringsutvalget har valgt å trekke forslaget om en fast datoperiode der alle værlam havner i kategorien vær, uansett lukt og smak. Bakgrunnen for dette, er den store variasjonen i når paringa av sauen foregår. Det er derfor vanskelig å finne en faglig rett datoperiode for kategorisering av værlam. Vi må likevel jobbe knallhardt for at lam med lukt og smaksavvik ikke kommer ut i markedet. Derfor er det viktig å sette inn tiltak tidlig på små værlam som skal slaktes.
Plukk disse ut så raskt som mulig etter sanking. Erfaringene viser at fiberrikt kraftfôr etter appetitt, i tillegg til godt grovfôr, gjør susen på slike lam. Med tilvekst på 350 g per dag, vil værlam legge på seg vell 10 kilo på fire uker. Med tidlig og intensiv sluttfôring er derfor de fleste værlamma slaktemodne minst 3 uker før paringssesongen starter. Da reduserer du risikoen for at værlamma kommer i kategorien vær.
Til slutt vil jeg minne om NM i saueklipping og ullhåndtering 3. – 4. oktober 2014 i Sirdal, Vest-Agder.
Der æ me, kjæme du?
Lykke til med slaktesesongen. Lurer du på noe, så ta kontakt, vi jobber for dere.

Stikkord denne saka: ,