En kraftanstrengelse: Tida rundt kalving er den største påkjenningen du kan utsette kua for. De fleste sjukdommer er knytta til perioden rundt kalving. Med forlenga laktasjon blir det færre av disse kritiske periodene.

En bevisst utsettelse av første inseminering gir en forlenga laktasjon. Men ikke alle kyr er i stand til å klare en forlenga laktasjon like godt. Et nytt forskningsprosjekt ser på muligheten til å utpeke egna og uegna kyr.

Jesper Overgård Lehmann, Postdoc, Aarhus Universitet

Fra kua blir drektig og fram til avsining går det normalt godt og vel syv måneder. Det tilsvarer i overkant av to tredjedeler av laktasjonen. Kuas evne til å opprettholde en tilstrekkelig melkeytelse i denne perioden, er avgjørende for melkeinntekta.
Laktasjonskurva viser melkeytelsen fra kalving fram til avsining. Etter kalving øker ytelsen til et visst nivå, flater ut, og begynner å falle.
Vi bruker begrepet persistens for å uttrykke hvor flat laktasjonskurve kua har. Høy persistens betyr at ytelsen flater ut ved toppunktet og faller svakere enn en laktasjon med lav persistens. Lav persistens betyr at ytelsen faller raskere etter å ha nådd sitt toppnivå (figur 1).

Figur 1: Eksempel på typiske laktasjonskurver for to kyr, som kommer ca. like godt i gang etter kalving. Den ene kua har en lav persistens (= bratt kurve med stort fall) og den andre kua en høy persistens (= flat kurve med et lite fall).

Høy ytelse ved avsining

Et av argumenta for forlenga laktasjon er at flere og flere kyr blir avsina ved en relativt høy melkeytelse. Utover at det fysiologisk er en stor omveltning for kua, er tanken at det her ligger en evne til å melke som kan utnyttes – samtidig som det trolig vil være bedre for kua.
Rundt to tredjedeler av alle sykdommer hos melkekyr er knytta til perioden rundt kalving. I vår tidligere forskning har vi vist at det er stor variasjon i persistens, og at det derfor er enkelte kyr som er bedre tilpassa forlenga laktasjon enn andre.

Høy toppytelse og høy persistens

Jo høyere toppytelsen er, dess lavere er persistensen når vi ser på tvers av alle kyr. I et tidligere forsøk fra fire besetninger på fire ulike bruk, delte vi kyr med forlenga laktasjon inn i tre like store grupper. Kyrne ble gruppert etter hvor mye melk de i snitt produserte per dag fra en kalving til neste. Kyrne som melka mest hadde både høyest toppytelse og høyest persistens. For kyr med lav ytelse var det motsatt (tabell 1).
Om vi på forhånd kan forutsi hvilke kyr som er i stand til å holde høy ytelse over lang tid, altså ha høy toppytelse og høy persistens, vil de kyrne være aktuelle for forlenga laktasjon. Motsatt bør kyr med lav toppytelse og lav persistens insemineres tidligst mulig.

Fakta om prosjektet

Forsøket som skal vare fram til 2023 har fått tittelen ”Forlenga laktasjon: Optimal strategi for laktasjonslengde på ku- og besetningsnivå”. Målet er å øke det faglige grunnlaget for en optimal strategi for laktasjonslengde, både for enkeltkyr og på besetningsnivå.

Bevisste valg av laktasjonslengde bidrar til en klimaeffektiv og lønnsom melkeproduksjon. I tillegg kan forlenga laktasjon gi bedre helse og økt holdbarhet – og lengre levetid.

Tabell 1. Melkeytelse hos kyr med bevisst forlenget laktasjon i fire danske besetninger¹ i forhold til ytelsesgruppe²

¹) To Holstein-besetninger med hhv. 12.315 og 10.209 kg EKM per årsku samt én krysnings- og én Jersey-besetning med hhv. 7.842 og 7.849 kg EKM per årsku.
²) Kyrne ble delt i tre like store grupper innenfor besetningen i forhold til melkeytelse per fôringsdag i inneværende laktasjon.
³) Statistisk forskjell mellom paritet (P: førstekalvs eller eldre) og ytelsesgruppe (Lav, mellom eller høy).
IS: Ikke signifikant forskjell, *: signifikant med P < 0,05, **: signifikant med P<0,01; ***: signifikant med P < 0,001. Etter Lehmann et al., 2017.

Nytt forsøk med forlenga laktasjon

Vi vet ikke hva som gjør at enkelte kyr kan holde en høy ytelse gjennom en forlenga laktasjon, mens andre kyr ikke kan. Derfor har vi startet et nytt forsøk nå i høst. Målet er at vi i framtida skal kunne forutsi hvilke kyr som passer eller ikke passer, til forlenga laktasjon. Vi håper denne informasjonen kan bli tilgjengelig og være til nytte når bonden skal ta en beslutning om inseminering av enkeltkyr.
I forsøket skal vi følge tjue forsøks- og tjue kontrollkyr i førti holstein-besetninger og ti jersey-besetninger. Kyrne skal observeres fra en kalving til neste, og 150 dager ut i påfølgende laktasjon.
Vi vet det er en risiko for at kyr blir feite ved forlenga laktasjon, noe som gir en risiko blant annet for helseproblem i neste laktasjon. Det er viktig at kua klarer seg godt både i inneværende og kommende laktasjon.

Hva om jeg vil snu?

Førstekalvskyr har vanligvis en høyere persistens enn eldre kyr, selv om de har lavere ytelse. Kommer de godt i gang etter kalving vil det være gode kandidater til forlenga laktasjon. Flere bønder er allerede igang og har utsatt insemineringa til 90-100 dager etter kalving, eller enda lenger.
Vi vet fra tidligere (tabell 1) at det også blant førstekalvere er en betydelig forskjell i hvor mye de produserer per fôrdag gjennom en forlenga laktasjon. Tabell 1 viser at de høystytende førstekalvskyrne hadde en svært høy persistens med en nærmest vannrett laktasjonskurve. Motsatt falt ytelsen for de lavtytende med sju prosent fra dag seksti til dag 305 etter kalving.

 

Hvilke kyr er egna: Hvis vi på forhånd kan forutsi om en ku vil oppnå både en høy persistens og en høy toppytelse, så kan den være interessant i forhold til forlenga laktasjon. Foto: Istock

Andre og tredje kontroll gir signal

For eldre kyr har vi mer kunnskap, blant annet fordi vi kjenner ytelsen fra forrige laktasjon. I tidligere forsøk (tabell 1) har vi sett at det er gjentakelse på tvers av laktasjoner. Det vil si at dersom kua hadde høy ytelse i forrige laktasjon, vil hun med stor sannsynlighet også oppnå høy ytelse i inneværende laktasjon. Forutsetningen er at hun kommer godt i gang etter kalving.
Vi registrerte at ytelsen ved andre og tredje kontroll etter kalving var et godt tegn på hvordan det vil gå i inneværende laktasjon.

Bedre for økonomi og klima

I vårt tidligere prosjekt fant vi at forlenga laktasjon kan gi økt lønnsomhet som en følge av redusert fôrbehov og frigjort areal. Vi fant også at utslipp av klimagasser ble redusert med inntil åtte prosent per ku. Omregnet til utslipp per kilo melk var det derimot ingen forskjell.
Prosjektet tok utgangspunkt i at forlenga laktasjon enten ble gjennomfør for alle eller ingen kyr. Derfor er vi av den oppfatning at en mer gjennomtenkt og strategisk utvelgelse av egna og uegna kyr vil gi en økonomisk gevinst for bonden. I tillegg vil en slik strategi også gi redusere utslipp av klimagasser per kilo melk.

Krav til management

En fremtid med utvalgte kyr på forlenga laktasjon stiller krav til driftsopplegget på gården. Det vil bli en stor variasjon med tanke på når den enkelte ku skal insemineres. Aktivitetsmålere som registrerer brunst er vanlig i dag. Informasjon fra aktivitetsmålerne må koples til informasjon om kuas produksjon, helse og historikk, når vi skal forutse om en ku egner seg for forlenga laktasjon.
En vurdering rundt førti dager etter kalving kan resultere i at avgjørelsen om når kua skal insemineres utsettes til etter neste ytelseskontroll. Det gjør ting mer komplisert, men på denne måten får vi en gjentakende oppdatering.

Artikkelen stod på trykk i danske Bovi i september i år. Teksten er oversatt av Liv Kristin Sola i samarbeid med forfattaren.

Kilder:

https://www.journalofdairyscience.org/ article/S0022-0302(16)30891-8/fulltext

https://www.sciencedirect.com/science/ article/pii/S1871141318308035

Artiklene ligger åpent på nett.

Oppsummering forlenga laktasjon

Prosjektet viste at vi må ha en individuell tilnærming til forlenga laktasjon fordi det er så stor forskjell mellom kyr. Enkelte kyr er i stand til å opprettholde en høy melkeytelse i lang tid. Spesielt førstekalvere har høy persistens. Når vi samtidig vet at mange kyr blir avsina ved en altfor høy ytelse, er det mye som tyder på at det her ligger et uutnyttet potensial.

Vi erfarte at fôrutnyttelsen økte både for kyr og kviger, og det ble produsert litt mer melk i forhold til kjøtt. De økonomiske mulighetene ved forlenga laktasjon er ikke nødvendigvis å finne i fjøset, men på den dyrka jorda. Færre kviger gir et lavere fôrforbruk som igjen reduserer arealbehovet.

Vi så på forlenga laktasjon hos enten førstekalvere, eldre kyr, eller hele besetningen. Jeg har mest tro på førstekalvere. Men mange bønder kjenner dyra sine godt og finner nok også eldre kyr som er egna.

Stikkord denne saka: ,
Share This