God fôrplanlegging og regelmessig holdvurdering er gode tiltak for å forebygge frie fettsyrer. (Illustrasjonsfoto Bondevennen.)

God fôrplanlegging og regelmessig holdvurdering er gode tiltak for å forebygge frie
fettsyrer. (Illustrasjonsfoto Bondevennen.)

Artikkelen handler om årsaker til, forebygging av og tiltak mot frie fettsyrer i kumjølk.

Ola Stene
Fagleder storfe,
Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA)

Kyr som melker mye av holdet, har høg fettprosent, korte melkingsintervaller og for lite E-vitamin er i risikosona for frie fettsyrer i mjølka. Hard mekanisk behandling av mjølka drar i samme retning.

Frie fettsyrer

Fettsyrene er kjemisk bundet sammen til fettkuler, og membranen på fettkulene tilsvarer celleveggen på cellene i jurvevet. Hvis denne membranen blir brutt får vi frie fettsyrer i mjøka. Frie fettsyrer gir en besk smak og er den vanligste smaksfeilen på mjølk. Nivået av frie fettsyrer i tankmjølka analyseres fire ganger per måned. Kravet til elitemjølk er 0,9 mikromol/ml eller lågere.

For lite energi i fôrrasjonen

Underfôring med energi er den vanligste årsaken til frie fettsyrer. Nesten alle kyr har underdekning på energi en periode etter kalving. Kyr som mjølker mye av holdet i begynnelsen av laktasjonen, kan få et høgt innhold av frie fettsyrer senere i laktasjonen. Årsaken er delvis at underfôringen medfører svakere bindinger mellom fettsyrene, slik at membranen i fettkulene sprekker lettere. Delvis skyldes det også at fettet, som mobiliseres fra kroppsreservene, bidrar til en høgere andel frie fettsyrer. God fôrplanlegging og regelmessig holdvurdering er gode tiltak for å forebygge frie fettsyrer. Det er viktig med en god opptappingsstrategi med kraftfôr etter kalving og at en bruker en kraftfôrsort som passer til ytelsesnivået i besetningen. Hvis en har konsentrert kalving, bør en sørge for at en bruker det best tilgjengelige grovfôret i kalvingsperioden og i første del av laktasjonen.

Bv02_fag1

Høgt fettinnhold i mjølka

Det er en sterk sammenheng mellom økt fettinnhold i mjølka og størrelsen på fettkulene som dannes i juret. Se figur 1. Økt størrelse på fettkulene fører til større risiko for at membranen brytes. Styrken på de kjemiske bindingene som holder fettsyrene sammen er i utgangspunktet lik, på store og små fettkuler. Derfor vil store fettkuler sprekke lettere. En kan nesten sammenligne det med såpebobler. Store bobler sprekker lettere enn små. Det er viktig å være oppmerksom på at tiltak som settes inn for å øke fettinnholdet i mjølka også kan øke risikoen for økning av frie fettsyrer. Økt innhold av mettet fett i mjølka bidrar også til større fettkuler. Dette kan forebygges i fôrrasjonen og ved å unngå høg mobilisering av kroppsfett.

Laktasjonsstadium

Kyr som er sent i laktasjonen har ofte mer fett i mjølka. Det gir større fettkuler som tåler mindre før membranen brytes. Derfor må en være ekstra påpasselig med frie fettsyrer dersom en har konsentrert kalving og mange kyr som er i slutten av laktasjonen. Mange som har høstkalving, erfarer at andelen frie fettsyrer stiger utover våren. Det kan være lurt å forebygge med tilskudd av E-vitamin i siste del av laktasjonen. Men det viktigste er å følge med på enkeltindivid i kukontrollen slik at en kan sine av de kyrne som bidrar mest med frie fettsyrer.

Lite mjølk per utmjølking

Med liten mjølkemengde per utmjølking øker mengden frie fettsyrer i mjølka. Generelt bør kyr som mjølker lite avsines hvis en har høgt innhold av frie fettsyrer på tankmjølka. For de som har mjølkerobot kan det også være hensiktsmessig å justere opp mjølkingsintervallet på kyr sent i laktasjonen. Det vil i tillegg til å forebygge frie fettsyrer også frigjøre kapasitet på mjølkeroboten.

Mekanisk behandling

For å unngå at fettkulemembranene brytes, er det viktig at mjølka behandles så skånsomt som mulig. Det er viktig at det ikke røres for hardt under nedkjøling og at en har jevnlig service på mjølkeanlegget. En bør i størst mulig grad unngå luftinnslipp og sørge for regelmessig bytte av spenegummi. Dette gjelder alle typer mjølkeanlegg. Det har vært eksempler på at en liten sprekk i en slange har medført klassemjølk både i robot- og båsfjøs.

Rundballer og antioksidanter

Flere har erfart at tilskudd av Evitamin bidrar til et lågere nivå av frie fettsyrer. Særlig hvis en har ensidig fôring med rundballer kan det bli lite E-vitamin utover våren. Dette skyldes at E-vitamin er en flyktig antioksidant, og innholdet av E-vitamin i rundballer avtar med lagringstiden. Beite og ferskt gras inneholder i utgangspunktet mye E-vitamin. Grunnen til at rundballer lagrer E-vitamin dårligere enn en silo, er at rundballene utsettes for mer sollys. De er som regel innpakket i hvit plast og har en mye større overflate i forhold til volum enn fôr som lagres i plan- eller tårnsilo. Pluss E-konsentrat kan være verdt og prøve hvis en trenger å sette inn tiltak. For forebygging anbefales Pluss E-vitamin med selen og biotin.

Helse

Det er vist at det er en sammenheng mellom økt celletall og økning av frie fettsyrer. Dette kan igjen skyldes for lite E-vitamin. Men også generell helsestatus har en indirekte betydning. Kyr som har nedsatt helse vil lettere komme i negativ energidekning. Det kan være sykdom som gir appetittsvikt, beinproblemer som gir mindre etetid eller andre faktorer som reduserer  fôropptaket.

Stikkord denne saka: ,