Viktige fôrprøver: Når du har analyseresultat fra de ulike slåttene og eventuelt også fra ulike skifter, har du mulighet til å disponere fôret best mulig. Her svinger Norolf Husveg boret. Foto: Edvin Vestvik

Grovfôrprøver gir god oversikt over kvaliteten på eget grovfôr. Brukt sammen med TINE Optifôr gir det grunnlag for valg av rett kraftfôrslag og riktig mengde kraftfôr i fôrrasjonen.

Edvin Vestvik
Distriktssjef, TINE Rådgiving Jæren og Agder

Er det nødvendig å ta grovfôrprøver? Stykkene er mange og litt ulike, hvilken nytte gir da to eller tre fôrprøver? Vi har utfordret to mjølkeprodusenter i Hå kommune på Jæren til å si noe om sitt forhold til grovfôrprøver.

«For meg er det helt avgjørende med grovfôranalyser. Da får jeg kartlagt avlingsnivå og uttak av næringsstoffer i forhold til tilført næring. Opplysninger fra analyseresultat er viktig i forhold til kraftfôrsort og mengde kraftfôr i rasjonen. Dette resulterer i ei velfungerende ku og et bedre fjøsmiljø.»

Jørn Viste
Foto: Norolf Husveg

«Det er for meg like viktig å vite innholdet i grovfôret, som i kraftfôret. Jeg ønsker å utfordre kyrne mest mulig. Grovfôranalysen gir meg svar på kvalitet og avlingsmengde. I lag med fôringsrådgiver fra TINE, benytter vi analyseresultat til å lage en mest mulig optimal fôrrasjon. Dette har gitt gode resultat både på fôreffektivitet og ei velfungerende ku.»

Asgeir Pollestad
Foto: Norolf Husveg

Uttak av fôrprøve

Representative prøver er viktig ved uttak av prøvene. TINE Rådgiving anbefaler å bruke et grovfôrbor til dette. Ved rundballer bør du ta et stikk fra tre-fire ulike rundballer. La stikket gå på skrå tvers gjennom hele rundballen. I plansilo tar du fem-sju stikk fordelt på siloens lengde og bredde. Det samme gjelder for tårnsilo, her stikker du så dypt du klarer. Bland graset fra de ulike stikkene godt i ei bøtte og ta ut en passelig mengde til å sende inn til analyse (ca. ½ kg). Analysen bør inneholde de mest vanlige næringsstoffene, inkludert NorFor parameter og gjæringskvalitet, som et minimum. I tillegg bør du analysere for smørsyresporer dersom du har hatt utfordringer med disse. Av og til kan det også være nyttig å analysere for mineraler, spesielt i situasjoner der du bruker lite kraftfôr. Dersom du ikke har egnet utstyr til uttak av prøvene selv kan du få en rådgiver til å ta ut prøvene.

Rett disponering av fôret

Når du har analyseresultat fra de ulike slåttene og eventuelt også fra ulike skifter, har du mulighet til å disponere fôret best mulig. Når du vurderer grovfôret er det flere parameter som spiller inn. Hvor høyt er innholdet av energi, protein og struktur? Hvor fordøyelige og nyttbare er disse elementene? Er det deler av avlinga som bør prioriteres til bestemte grupper av dyr? Er det bestemte partier av fôret som bør kombineres for å utligne ytterpunktene? Du kan for eksempel unngå å bruke et parti som har høyt sporeinnhold til melkekyrne, og på den måten unngå å få høyt sporeinnhold i melka. Har du konsentrert kalving kan du bedre vurdere hvilket fôr som egner seg i perioden tidlig etter kalving og hvilket fôr som passer seinere i laktasjonen. Er det deler av fôret som passer bedre til ungdyr og gjeldkyr enn til melkekyr?

Økonomisk fôring

Et ikke uvanlig spørsmål til rådgiver er: «Hvilket kraftfôr skal jeg kjøpe i år?»
Synsing basert på slåttetidspunkt, dagens ureaverdi i melka og gjennomsnittstall for fylket blir ikke veldig presist. Basert på analyser fra egen gard har du et betydelig bedre grunnlag til å velge riktig kraftfôrslag. Går du et steg videre og bruker analyseresultatene i et verktøy for Fôrplanlegging, TINE Optifôr, kan du i tillegg få beregnet hvor mye grovfôr og kraftfôr som trengs for å oppnå den produksjonen du ønsker. Her blir det tatt hensyn til både grovfôrkvalitet og den totale grovfôrmengden som er tilgjengelig. Ved valg av riktig kraftfôrtype og mengde kan du øke fôreffektiviteten og dermed legge grunnlag for god økonomisk fôring på bruket. Kombiner bruk av TINE Optifôr med observasjoner i fjøset. Ser det ut til at trivselen er god? Følg med på drøvtygging, konsistens på avføring, utvikling i hold og om avdråtten er som forventet.

Sett opp en fôrplan

Regneeksempelet i tabellen viser en situasjon med rikelig grovfôr og ønske om å utnytte dette potensialet for å redusere kraftfôrregninga. For ei NRF-ku på 600 kilo som melker 8 000 kilo energikorrigert melk, vil forskjellen mellom et grovfôr med høy fordøyelighet og et med middels fordøyelighet utgjøre omtrent 580 kilo kraftfôr per ku i løpet av laktasjonen. Dette utgjør en forskjell i kraftfôrkostnader på om lag kr 2 275,- per ku. Grovfôr er heller ikke gratis, men mesteparten av dyrkings- og høstekostnadene er oftest faste. Hvis du verken tar ut grovfôrprøve eller planlegger fôringen i et fôrplanleggingsverktøy vil du sannsynligvis gå glipp av disse sparte kronene.

 

Stikkord denne saka: ,
Share This