30_fag1a

Dette er et spørsmål enkelte melkebønder både stiller til seg selv, til banken, til regnskapsfører og til TINE sitt rådgiverapparat.

Edvin Vestvik
TINE

Regnskapet viser en verdi i status, staten har for tiden fastsatt 3,50 kr/ liter ved salg til det offentlige, ved kjøp fra det offentlige er prisen bare 2,50 kr/ liter.  Ved privat kjøp og salg av melkekvoter står en fritt til å avtale pris. En har også mulighet til å leie eller leie ut privat. De som formidler kvoter oppgir at markedspris i midten av juli er +/- 8 kr/ liter ved kjøp/ salg, og ved kvoteleige i området 0,50-0,60 kr/ liter (Rogaland). Hvordan prisene utvikler seg fram mot fristen for handel gjeldene for neste kvoteår, er det stemningen i markedet som avgjør.

Det er relativt enkelt å si noe om verdien på kvota i dag. Men hva med prisen til neste år, om fem år eller om 20 år? Utviklinga i landbruket de siste åra med fokus på lav lønnsomhet, kommende krav om løsdriftfjøs og mangel på melkefett gjør at noen begynner å filosofere.

Salg for å frigjøre kapital

Vi i Tine rådgiving har blitt kontaktet av flere melkeprodusent som har valgt å satse i næringa, og som filosoferer en del omkring denne problemstillinga. En av dem sier at han har foretatt store investeringer på garden, men ser fortsatt behov for flere nye investeringer. Er det da rett å binde opp så mye kapital i melkekvota, som i verste fall blir verdiløs om 10-20 år? Hva med å selge ut en del av kvota, frigjøre kapital til nødvendige investeringer og heller leie inn kvote, slik at produksjonen på garden er like stor som i dag. Dessuten kan han kjøpe rimelig kvote fra staten og nyte godt av økte forholdstall. Med dagens kvote og kapasitet i fjøset sliter han med å utnytte denne ”ekstra” kvota.

Forutsetninger

Melkeprodusenten har følgende forutsetninger i sitt regnestykke:

Dagens kvote 400 000 liter

Salg av 1/3 av kvota (130 000 liter)

Statusverdi 1 200 000 kroner

Salgspris privat 7,50 kr/ liter

Salgspris stat 3,50 kr/ liter

Kjøpspris stat 2,50 kr/ liter

Kvoteleie 60 øre/ liter

Rente på lån 5%

Marginalskatt 39%

Kapitalrenter 28%

Ikke utgiftsføring av kvotekjøp

Beskatning av gevinst ved kvotesalg

Kjøp av kvote fra stat/ privat dersom en oppnår god pris.

Regnestykket blir som følger:

År 0:

Salg av 1/3 av kvote, 50% privat og 50% til stat, samlet pris 715 000 kroner. Ligningsmyndighetene har oppgitt at det må påregnes beskatning som personinntekt for gevinsten av salget. Ligningsmyndighetene oppgir gevinsten til å være salgspris minus forholdsmessig del av statusverdien til melkekvota. I vårt tilfelle 390 000 kroner. Bruker må derfor skatte av gevinsten på 325 000 kroner. Med marginalskatt på 39%, utgjør skatten da 126 750 kroner. I sum får en dermed 588 250 kroner inn på konto. Pengene blir brukt til å nedbetale eksisterende lån. Av dette eksempelet ser en at vedisetting av melkekvota ved gardsoverdragelse kan få betydning. Samtidig med gjennomføring av salg inngås avtale om leige av 123 500 liter kvote og ønske om å kjøpe statlig kvote, og bruker håper på å få minimum 6500 liter.

 

År 1:

Bruker får redusert rentekostader på lånet, kostnader til kvoteleige og utgifter til kjøp av kvote. Det hele påvirkes av en skatteeffekt. Vi får i sum en kontantstrøm.

Redusert rentekostnad, 5% på 588 250 kroner, fratrukket skattevirkning på 28%, blir 21 177 kroner. Kostnader til kvoteleige 123 500 liter til 0,60 kr/ liter, justert for 39% skatt, blir -45 201 kroner. Til sist kommer utlegg til kvotekjøp, 6500 liter til 2,50 kr/ liter, som utgjør -16 250 kroner. Samlet kontantstrøm blir da -40 274 kroner. En sitter da igjen med en redusert belåning på 547 976 kroner.

Tilsvarende beregning er gjort for de neste 20 åra, inntil en er tilbake med samme kvote som opprinnelig (tabell 1). For hele perioden sitter brukeren med ett positivt bidrag til likviditeten på 4 009 kroner.

Dårskap

Dårskap og dumdristig spekulasjon vil kanskje mange si. For det er klart risiko forbundet med en slik tankegang. Hva om en ikke får leid inn tilstrekkelig kvote og brukeren sitter igjen med manglende kvote på 50 000 liter med et tilhørende årlig tap på 200 000 kroner? Hva om leieprisene øker, eller at renta går ned mot 0?  Hva om en ikke får kjøpt tilbake kvota over tid?

Nytenkende

Nytenkende, men spekulativt, vil kanskje andre si. Eller kanskje bare noe av den samme ordningen som mange av de som har ekspandert i næringa er gått inn på. Hva om kvotene forsvinner helt, eller at prisen bare er 4 kroner literen om 5 år? Eller at en får kjøpt mer statlig kvote? Hva om forholdstallet øker litt år om annet? Hva om leieprisene blir halvert? Hva om renta øker utover i perioden? Hva om denne karen klarer å tjene såpass med penger at marginalskatten øker utover i perioden? Med litt hjelp fra disse tre faktorene kan melkeprodusenten sitte igjen med en fin gevinst.

Anbefaling

Dette er nok noe jeg vil være forsiktig med å anbefale. En god regel i all spekulasjon må være at en har råd til å tape. Tankegangen kan allikevel være nyttig i prosessen, når en vurderer om en skal kjøpe eller leie melkekvote. Hva tror en selv om tilgangen på melkekvoter i framtiden? Eller sagt på en annen måte, ”Er det tilgangen på melkekvote som vil være den begrensende faktoren de neste åra?” Vanligvis er det optimistene som spekulerer, men her kan det være en mulighet for pessimistene. Og selvsagt de med høy beskatning.

 

Tabell 1. Lønnsomhet over tid ved å selge 130.000 liter kvote og kjøpe og leie samme kvantum tilbake.

År

frigitt kapital

gevinst rente

kvoteleige/ liter

kvoteleige kr

kvotekjøp liter

kvotekjøp kr

skatte­virkning

Kontantstrøm
1

588 250

29 413

123 500

74 100

6 500

16 250

20 664

-40 274
2

547 976

27 399

117 000

70 200

6 500

16 250

19 706

-39 345
3

508 631

25 432

110 500

66 300

6 500

16 250

18 736

-38 382
4

470 249

23 512

104 000

62 400

6 500

16 250

17 753

-37 385
5

432 864

21 643

97 500

58 500

6 500

16 250

16 755

-36 352
6

396 512

19 826

91 000

54 600

6 500

16 250

15 743

-35 282
7

361 230

18 062

84 500

50 700

6 500

16 250

14 716

-34 173
8

327 058

16 353

78 000

46 800

6 500

16 250

13 673

-33 024
9

294 034

14 702

71 500

42 900

6 500

16 250

12 615

-31 834
10

262 200

13 110

65 000

39 000

6 500

16 250

11 539

-30 601
11

231 599

11 580

58 500

35 100

6 500

16 250

10 447

-29 323
12

202 276

10 114

52 000

31 200

6 500

16 250

9 336

-28 000
13

174 276

8 714

45 500

27 300

6 500

16 250

8 207

-26 629
14

147 647

7 382

39 000

23 400

6 500

16 250

7 059

-25 209
15

122 438

6 122

32 500

19 500

6 500

16 250

5 891

-23 737
16

98 701

4 935

26 000

15 600

6 500

16 250

4 702

-22 213
17

76 488

3 824

19 500

11 700

6 500

16 250

3 492

-20 633
18

55 854

2 793

13 000

7 800

6 500

16 250

2 260

-18 997
19

36 857

1 843

6 500

3 900

6 500

16 250

1 005

-17 302
20

19 555

978

0

0

6 500

16 250

-274

-15 546
21

4 009

 

 

 

Stikkord denne saka: ,
Del denne artikkelen