Dette er et spørsmål enkelte melkebønder både stiller til seg selv, til banken, til regnskapsfører og til TINE sitt rådgiverapparat.
Edvin Vestvik
TINE
Regnskapet viser en verdi i status, staten har for tiden fastsatt 3,50 kr/ liter ved salg til det offentlige, ved kjøp fra det offentlige er prisen bare 2,50 kr/ liter. Ved privat kjøp og salg av melkekvoter står en fritt til å avtale pris. En har også mulighet til å leie eller leie ut privat. De som formidler kvoter oppgir at markedspris i midten av juli er +/- 8 kr/ liter ved kjøp/ salg, og ved kvoteleige i området 0,50-0,60 kr/ liter (Rogaland). Hvordan prisene utvikler seg fram mot fristen for handel gjeldene for neste kvoteår, er det stemningen i markedet som avgjør.
Det er relativt enkelt å si noe om verdien på kvota i dag. Men hva med prisen til neste år, om fem år eller om 20 år? Utviklinga i landbruket de siste åra med fokus på lav lønnsomhet, kommende krav om løsdriftfjøs og mangel på melkefett gjør at noen begynner å filosofere.
Salg for å frigjøre kapital
Vi i Tine rådgiving har blitt kontaktet av flere melkeprodusent som har valgt å satse i næringa, og som filosoferer en del omkring denne problemstillinga. En av dem sier at han har foretatt store investeringer på garden, men ser fortsatt behov for flere nye investeringer. Er det da rett å binde opp så mye kapital i melkekvota, som i verste fall blir verdiløs om 10-20 år? Hva med å selge ut en del av kvota, frigjøre kapital til nødvendige investeringer og heller leie inn kvote, slik at produksjonen på garden er like stor som i dag. Dessuten kan han kjøpe rimelig kvote fra staten og nyte godt av økte forholdstall. Med dagens kvote og kapasitet i fjøset sliter han med å utnytte denne ”ekstra” kvota.
Forutsetninger
Melkeprodusenten har følgende forutsetninger i sitt regnestykke:
Dagens kvote 400 000 liter
Salg av 1/3 av kvota (130 000 liter)
Statusverdi 1 200 000 kroner
Salgspris privat 7,50 kr/ liter
Salgspris stat 3,50 kr/ liter
Kjøpspris stat 2,50 kr/ liter
Kvoteleie 60 øre/ liter
Rente på lån 5%
Marginalskatt 39%
Kapitalrenter 28%
Ikke utgiftsføring av kvotekjøp
Beskatning av gevinst ved kvotesalg
Kjøp av kvote fra stat/ privat dersom en oppnår god pris.
Regnestykket blir som følger:
År 0:
Salg av 1/3 av kvote, 50% privat og 50% til stat, samlet pris 715 000 kroner. Ligningsmyndighetene har oppgitt at det må påregnes beskatning som personinntekt for gevinsten av salget. Ligningsmyndighetene oppgir gevinsten til å være salgspris minus forholdsmessig del av statusverdien til melkekvota. I vårt tilfelle 390 000 kroner. Bruker må derfor skatte av gevinsten på 325 000 kroner. Med marginalskatt på 39%, utgjør skatten da 126 750 kroner. I sum får en dermed 588 250 kroner inn på konto. Pengene blir brukt til å nedbetale eksisterende lån. Av dette eksempelet ser en at vedisetting av melkekvota ved gardsoverdragelse kan få betydning. Samtidig med gjennomføring av salg inngås avtale om leige av 123 500 liter kvote og ønske om å kjøpe statlig kvote, og bruker håper på å få minimum 6500 liter.
År 1:
Bruker får redusert rentekostader på lånet, kostnader til kvoteleige og utgifter til kjøp av kvote. Det hele påvirkes av en skatteeffekt. Vi får i sum en kontantstrøm.
Redusert rentekostnad, 5% på 588 250 kroner, fratrukket skattevirkning på 28%, blir 21 177 kroner. Kostnader til kvoteleige 123 500 liter til 0,60 kr/ liter, justert for 39% skatt, blir -45 201 kroner. Til sist kommer utlegg til kvotekjøp, 6500 liter til 2,50 kr/ liter, som utgjør -16 250 kroner. Samlet kontantstrøm blir da -40 274 kroner. En sitter da igjen med en redusert belåning på 547 976 kroner.
Tilsvarende beregning er gjort for de neste 20 åra, inntil en er tilbake med samme kvote som opprinnelig (tabell 1). For hele perioden sitter brukeren med ett positivt bidrag til likviditeten på 4 009 kroner.
Dårskap
Dårskap og dumdristig spekulasjon vil kanskje mange si. For det er klart risiko forbundet med en slik tankegang. Hva om en ikke får leid inn tilstrekkelig kvote og brukeren sitter igjen med manglende kvote på 50 000 liter med et tilhørende årlig tap på 200 000 kroner? Hva om leieprisene øker, eller at renta går ned mot 0? Hva om en ikke får kjøpt tilbake kvota over tid?
Nytenkende
Nytenkende, men spekulativt, vil kanskje andre si. Eller kanskje bare noe av den samme ordningen som mange av de som har ekspandert i næringa er gått inn på. Hva om kvotene forsvinner helt, eller at prisen bare er 4 kroner literen om 5 år? Eller at en får kjøpt mer statlig kvote? Hva om forholdstallet øker litt år om annet? Hva om leieprisene blir halvert? Hva om renta øker utover i perioden? Hva om denne karen klarer å tjene såpass med penger at marginalskatten øker utover i perioden? Med litt hjelp fra disse tre faktorene kan melkeprodusenten sitte igjen med en fin gevinst.
Anbefaling
Dette er nok noe jeg vil være forsiktig med å anbefale. En god regel i all spekulasjon må være at en har råd til å tape. Tankegangen kan allikevel være nyttig i prosessen, når en vurderer om en skal kjøpe eller leie melkekvote. Hva tror en selv om tilgangen på melkekvoter i framtiden? Eller sagt på en annen måte, ”Er det tilgangen på melkekvote som vil være den begrensende faktoren de neste åra?” Vanligvis er det optimistene som spekulerer, men her kan det være en mulighet for pessimistene. Og selvsagt de med høy beskatning.
Tabell 1. Lønnsomhet over tid ved å selge 130.000 liter kvote og kjøpe og leie samme kvantum tilbake.
| År |
frigitt kapital |
gevinst rente |
kvoteleige/ liter |
kvoteleige kr |
kvotekjøp liter |
kvotekjøp kr |
skattevirkning |
Kontantstrøm |
| 1 |
588 250 |
29 413 |
123 500 |
74 100 |
6 500 |
16 250 |
20 664 |
-40 274 |
| 2 |
547 976 |
27 399 |
117 000 |
70 200 |
6 500 |
16 250 |
19 706 |
-39 345 |
| 3 |
508 631 |
25 432 |
110 500 |
66 300 |
6 500 |
16 250 |
18 736 |
-38 382 |
| 4 |
470 249 |
23 512 |
104 000 |
62 400 |
6 500 |
16 250 |
17 753 |
-37 385 |
| 5 |
432 864 |
21 643 |
97 500 |
58 500 |
6 500 |
16 250 |
16 755 |
-36 352 |
| 6 |
396 512 |
19 826 |
91 000 |
54 600 |
6 500 |
16 250 |
15 743 |
-35 282 |
| 7 |
361 230 |
18 062 |
84 500 |
50 700 |
6 500 |
16 250 |
14 716 |
-34 173 |
| 8 |
327 058 |
16 353 |
78 000 |
46 800 |
6 500 |
16 250 |
13 673 |
-33 024 |
| 9 |
294 034 |
14 702 |
71 500 |
42 900 |
6 500 |
16 250 |
12 615 |
-31 834 |
| 10 |
262 200 |
13 110 |
65 000 |
39 000 |
6 500 |
16 250 |
11 539 |
-30 601 |
| 11 |
231 599 |
11 580 |
58 500 |
35 100 |
6 500 |
16 250 |
10 447 |
-29 323 |
| 12 |
202 276 |
10 114 |
52 000 |
31 200 |
6 500 |
16 250 |
9 336 |
-28 000 |
| 13 |
174 276 |
8 714 |
45 500 |
27 300 |
6 500 |
16 250 |
8 207 |
-26 629 |
| 14 |
147 647 |
7 382 |
39 000 |
23 400 |
6 500 |
16 250 |
7 059 |
-25 209 |
| 15 |
122 438 |
6 122 |
32 500 |
19 500 |
6 500 |
16 250 |
5 891 |
-23 737 |
| 16 |
98 701 |
4 935 |
26 000 |
15 600 |
6 500 |
16 250 |
4 702 |
-22 213 |
| 17 |
76 488 |
3 824 |
19 500 |
11 700 |
6 500 |
16 250 |
3 492 |
-20 633 |
| 18 |
55 854 |
2 793 |
13 000 |
7 800 |
6 500 |
16 250 |
2 260 |
-18 997 |
| 19 |
36 857 |
1 843 |
6 500 |
3 900 |
6 500 |
16 250 |
1 005 |
-17 302 |
| 20 |
19 555 |
978 |
0 |
0 |
6 500 |
16 250 |
-274 |
-15 546 |
| 21 |
4 009 |
Stikkord denne saka: Økonomi, Storfe
