Framtid i tynn tråd: Regjeringens forslag til kompensasjon for avvikling av pelsdyrnæringen vil føre til konkurs for flere oppdrettere, mener Klepp Rekneskapslag.
Illustrasjonsfoto Bondevennen

Regjeringen vil avvikle pelsdyrnæringen. Mange oppdrettere vil få store økonomiske problemer dersom forslaget til kompensasjon blir vedtatt.

Martin Svebestad, daglig leder i Klepp Rekneskapslag SA

Landbruksdepartementet la 22. november i fjor ut forslag til lov om forbud mot pelsdyrhold til høring. I høringsnotatet er det også tatt med forslag til en kompensasjonsordning ved avvikling. Dersom forslaget blir vedtatt uten endringer vil det medføre at svært mange pelsdyroppdrettere vil komme i en svært vanskelig økonomisk situasjon. For noen vil trolig konkursbehandling være uunngåelig.

Kompensasjonsordningen bygger på tre element:

  1. En kompensasjon for avvikling av virksomheten
  2. En kompensasjon for rydding av pelsdyrfarmen
  3. Et omstillingsbidrag

Forslaget til kompensasjon for avvikling bygger på dagens bokførte statusverdier i regnskapa til pelsdyroppdretterne korrigert for «tenkte» avskrivinger på sju prosent fram til avvikling i 2025. I vårt regnskapslag fører vi regnskap for 22 pelsdyroppdrettere, alle med minkproduksjon. Dette tilsvarer bortimot 20 prosent av alle minkskinnprodusenter i Norge. Etter ønske fra disse har vi sett på konsekvensene for hver enkelt.

Får stor gjeld

Våre medlemmer vil i snitt få en erstatning for avvikling på omtrent 1,3 millioner. Variasjonen mellom de ulike virksomhetene er stor og i mange tilfelle tilfeldig. Gjennomsnittlig gjeldsbelastning på de samme pelsdyrfarmene er på over åtte millioner kroner. En del av produsentene har annen jordbruksvirksomhet ved siden av som kan forklare en del av gjeldsbelastningen. Det sier seg likevel selv at mange vil sitte igjen med en betydelig gjeld fra pelsdyrholdet, som etter avvikling må betjenes av inntekter fra annen næring eller lønnsinntekt. Erstatningsutmålingen er tilfeldig ut fra hvor en er i en generasjonssyklus. Spesielt vil de unge, som har overtatt en pelsdyrfarm etter oppskrivingsadgangen forsvant 01.01.2014, få en urimelig dårlig erstatning. Dette fordi de som oftest har måttet overta sine foreldres bokførte verdier, selv om kjøpesummen har vært betydelig høyere.

Straffes for lojalitet

Næringa har i de seinere år blitt pålagt betydelige omstillingskostnader som følge av stadig endra krav til dyrevelferd. Mange av pelsdyroppdretterne har kostet på anlegga sine med store beløp som følge av nye krav til burstørrelser, antall dyr per bur og så videre. Det praktiske arbeidet er som oftest gjort av pelsdyroppdretteren selv, av andre familiemedlemmer eller av ansatte på farmen. Når en i tillegg tar med at nye bur i stor grad er bokført som vedlikehold i regnskapa, blir få av disse kostnadene ført som påkostning i regnskapet.
Dermed får en ikke kompensert all den innsats og alle de kostnader som er lagt ned de senere år i ekstra vedlikehold for å oppgradere anlegga. Her har pelsdyroppdretterne lojalt fulgt opp pålegg i tillit til vedtatte rammevilkår og tydelige vedtak på Stortinget om videreføring av pelsdyrproduksjon i Norge.

Bygg uten alternativverdi

I forslaget om forbud er det et vilkår for erstatning at maskiner og bygningsmasse ikke kan nyttes til andre formål. Vi har ikke hatt mulighet til å vurdere dette nærmere. Et tradisjonelt pelsdyrbygg har ikke noen alternativverdi i det hele tatt, mens det nok kan hevdes at en moderne pelsdyrhall i noen tilfeller kan ha en viss alternativverdi. Dersom det ikke er noen virksomhet igjen på eiendommen, vil ikke pelsdyrhallen ha noen alternativ verdi, selv om den er aldri så god. Dette kan også gjelde dem som driver annen landbruksvirksomhet på eiendommen, men som ikke har behov for hallen i alternative produksjoner. Her må en også ta hensyn til at pelsdyrfarmene ligger i områder som i kommuneplaner er lagt ut som LNF-område. Mulighetene for utleie av hallene til andre formål er dermed sterkt begrenset.
Svært mange av pelsdyrfarmene har låge, bokførte verdier, samtidig som de har en høy framtidig bruksverdi dersom pelsdyrnæringa fikk fortsette i tråd med tidligere vedtak i Stortinget. Dermed bør en erstatningsutmåling heller ta utgangspunkt i en vurdering av bruksverdi basert på verdien dersom en hadde fått drive videre etter dagens regler.

Sanering koster

Vi har ikke gjort noen grundige vurderinger av kostnader til rydding av anlegga. Noen av pelsdyrprodusentene har undersøkt pris på sanering av anlegga, med de krava til sortering av de ulike bygningsfragmentene som er påkrevd. Mye tyder på at prisen vil ligge på rundt 1000 kr per tispe. I denne sammenhengen er det viktig at det også må kunne betales ut vederlag til dem som velger å gjøre mye av arbeidet selv. På den måten sikrer de seg ei viss inntekt, og ikke bare vederlag ut fra dokumenterte utgifter til entreprenør eller lignende.

Omstilling til hva?

Vi registrerer at det også er foreslått et beløp på 50 millioner kroner til omstilling til annen landbruksproduksjon. Hvordan disse midlene er tenkt nyttet har vi ikke noen oversikt over, annet enn at vi antar at det kan dreie seg om et nedskrivingstilskudd ved investering i annen landbruksvirksomhet. En slik endring er ikke enkel, all den tid det er full markedsdekning for de aller fleste jordbruksprodukter.

Stikkord denne saka: ,
Share This