Magert: Er dette reel tilleggsfôring? Foto: Privat

Beitet gir lite næring om høsten. Dyr som er for lenge ute, uten god tilleggsfôring, taper tilvekst. Avslutning på beitesesongen, avvenning og innsett må planlegges tidlig.

Bengt Egil Elve, Nortura

I disse dager står beitene saftige og grønne, men det er lurt å være føre var. Tilveksten av beitegras minker allerede fra august. Samtidig blir dyra større og eldre, og fôrbehovet øker. Større dyr har høyere vedlikeholdsbehov. De har større kapasitet til å ta opp mer beitegras og dermed vokse mer.
August er rett måned for å skille fra kalvene, og for å sette ungdyra inn på god fôring. For å vite hvordan sesongen har vært er det nødvendig å veie eller måle kalvene ved innsett om høsten. I storfekjøttkontrollen blir veiing gjort mellom 150 til 275 dagers alder korrigert til «200 dagers vekt». Denne kan sammenlignes med andre, og viser hvordan du har lykkes i kalve- og beitesesongen.

Avvenningsalder

Avvenning av kalvene kan skje fra de er fem til maks sju måneder. Kvigekalvene bør ikke gå sammen med okse lenger enn til sju måneders alder. Da øker faren for uønsket paring av unge dyr. Dette er viktig å være oppmerksom på ved tidlig kalving.
Ved tidlig avvenning og innsett av kalvene, kan mordyrene slippes ut igjen og gå lenger ute om høsten.

Sjekkliste høst

  • Vurdere beitekvalitet.
  • Tidlig avvenning og gruppering av kalvene.
  • Parasitt/snylterbehandling og innsett i rent fjøs.
  • Drektighetskontroll og vurdering av hvilke dyr som utrangeres.

Beitetilskudd

Beitetilskuddet er på 420 kr per dyr. I arealsone fem til sju må dyra beite i minst 12 uker. I arealsone en til fire er kravet 16 uker.
For å få tilskudd til utmarksbeite i tillegg, må minst fem av ukene på beite være på utmark. Tilskuddet for utmarksbeite er 792 kroner per dyr.
Både ku og kalv får beitetilskudd. Det er viktig å planlegge slik at ikke beitesesongen blir for kort i forhold til tilskudd.

Statistikk fra Storfekjøtt kontrollen 2019

*beregnet ut fra tilvekst.
En dårlig avslutning av beitesesongen er en av flere årsaker til svak tilvekst på beite.

Næringsbehov til storfe på beite, tilvekst 1200 g pr dag

Lav tilvekst på beitet

Lav tilvekst og lette ungdyr om høsten gir dårlig lønnsomhet, uavhengig av driftsform. Produsenter som selger kalvene til en oppfôringsbesetning taper 34 kroner per kilo tapt tilvekst. I tillegg kan en risikere å miste vekt- og kvalitetstillegg. Disse tilleggene forutsetter en minstevekt i forhold til alder.
I storfekjøttkontrollen 2019 er forskjellen mellom beste og svakeste tredjedel omtrent 450 gram tilvekst per dag. Det gir en tapt inntekt på minst 15 kroner per kalv og dag!
Produsenter som fôrer frem alle dyr til slakt vil også tape penger, fordi de må fôre sterkere og bruke mer fôr før dyrene er slaktemodne. Prisen på storfeslakt er høyest om våren, og med lenger framfóringstid kan en miste muligheten til å oppnå beste pris.
Best økonomi får du om du kan legge kalvinga til februar og mars. Da er dyra robuste før beitesesongen, du kan venne de av tidlig og slakte til beste pris våren etterpå.
Hvert år ser vi at det er lovende ungokser som ikke kan selges som avlsokser fordi de er for små.
Kvigene som er planlagt til påsett trenger også god avvenningsvekt, for å bli godt utvikla kviger som kalver ved 24 måneder.

Tilleggsfôring på beite

God tilleggsfôring på beite kan være krevende å få til. Tilleggsfôret kan være både grovfôr til alle dyr og kraftfôr til kalvene.
For å sikre godt nok fôropptak og unngå opptråkking, må underlaget være godt drenert. Ideelt bør det også være slik at alle dyr kan ete samtidig.
Kraftfôrautomat til kalvene bør plasseres i nærheten av drikkevann og mineral/ salt slikkestein hvor dyrene går jevnlig. Den bør stå i skygge, og være ren med ferskt kraftfôr.

Beitetilvekst og fôrbehov

Tabellene viser tydelig forskjellen mellom økende fôrbehov, og redusert grasvekst på beite. Et godt beite kan gi 5,0 FEm/daa og dag i toppsesong, men reduseres ned mot 1,6 FEm/daa og dag utover høsten.
Et ungdyr på 100 kilo trenger 2,5 FEm per dag om våren, men ved avvenningsvekt på 300 kilo er fôrbehovet omtrent 5,0 FEm per dag. I tillegg kommer fôrbehovet til mordyret, omtrent 11 FEm per dag.

Nedgang i beitegras

  • Øke beiteareal.
  • Slippe dyr på hå-beite.
  • Tilleggsfôring på beite.
  • Redusere antall dyr på beitet.

Godt beite, 600 FEm/årsavling

Kilde: NLR, forsøk Birgit Harstad

Stikkord denne saka: ,
Share This