En grovfôranalyse har størst verdi når vi knytter den opp mot kvantitative forhold, dvs. hvordan den virker i den totale fôrrasjonen i forhold til grovfôropptaket, mengden og type kraftfôr, og ikke minst mjølkeytelsen. Det innebærer at man trenger et fôrplanleggingsverktøy som kan beregne det forventede fôropptaket. (Illustrasjonsfoto.)
Et viktig mål for innefôringsperioden er å sikre høyt grovfôropptak.
Harald Volden
Fag- og systemsjef Tine Rådgiving
Grovfôranalyser fra årets høstesesong viser så langt en gjennomgående god kvalitet selv om det som alltid er variasjon mellom besetninger. Grovfôravlingene er også gode og et viktig mål for den innefôringsperioden vi nå går inn i er å sikre et høyt grovfôropptak og høy grovfôrutnyttelse. For mange vil grovfôrets marginalkostnad være tilnærmet null og en fôringsstrategi som sikrer et optimalt forhold mellom grovfôr og kraftfôr for å sikre et høyt grovfôropptak blir viktig. Marginalresponsen av ett kg tørrstoff (TS) ekstra grovfôropptak gir et mjølkeutbytte på 1,45 kg energikorrigert mjølk (EKM). Den er lineær i området 7 til 14 kg TS i grovfôropptak.
Det er nå viktig å komme i gang med planleggingen av en ny innefôringssesong. Noen må ha tiltak for å kompensere for en høy sommerproduksjon, mens andre må ha som mål å opprettholde en høy produksjon for å kunne fylle kvoten. Sommeravdråtten har aldri vært så høy som i år og mange besetninger ligger godt an i forhold til kvotefylling. Det er derfor viktig å skaffe seg en status både i forhold til kvoteoppfylling, fôrmengde og fôrkvalitet. Vi anbefaler å kjøre en TINE Mjølkeprognose for å få en oversikt over hvordan man mest effektivt skal kunne fylle mjølkekvoten, ikke minst for å få en best mulig økonomisk tilpassing av produksjon inn mot slutten av kvoteåret. For å optimalisere fôringa med hensyn til avdråttsnivå og fôreffektiviteter det avgjørende å kjenne grovfôrkvaliteten. Den har avgjørende betydning for grovfôropptaket og hvilken mengde og type av kraftfôr som skal benyttes for å oppnå en høy utnyttelse av grovfôret og totalrasjonen. Hensikten med denne artikkelen er å sette fokus på samspillet mellom grovfôrkvalitet, grovfôropptak, og hvordan man skal tilpasse kraftfôrnivået og typen til grovfôret.
Høstetid er avgjørende
De viktigste fôrkarakteristikkene er knyttet til fordøyelighet, fôropptak og gjæringskvalitet. For de to første er grovfôrets innhold av NDF og egenskapene til NDF viktigst, mens for å vurdere gjæringskvaliteten er innhold av mjølkesyre og ammoniakk viktig. For gras er høstetidspunktet den faktoren som har størst betydning for næringsverdien fordi utviklingsstadiet påvirker både det kjemiske innholdet og fordøyelseskarakteristikkene. En utsatt høsting med 14 dager reduserer energiinnholdet med 10 prosent. Det tilsvarer en nedgang fra 6,4 til 5,7 MJ NEL/kg tørrstoff. Ved samme kraftfôrmengde i rasjonen vil denne forskjellen bety om lag 2,5 kg EKM i marginalrespons. Redusert energiinnhold med utsatt høsting er først og fremst knyttet til innholdet av totalt ufordøyelig NDF (INDF). INDF er en egenskap ved grovfôret som er uavhengig av fôringssituasjon (rasjonssammensetting og fôropptak), og er derfor en meget viktig kvalitativ egenskap ved grovfôret. Det er ikke kun høstetidspunktet som påvirker innholdet av INDF. Nedbør og temperatur inn mot høsting vil påvirke innholdet av INDF. I år med godt med nedbør og moderat temperatur hvor man får en god busking og et høyt forhold mellom blad og stengler vil innholdet av INDF være lavt. Det demonstrerer hvor viktig det er å ta ut grovfôrprøver for å få en oversikt over grovfôrkvaliteten, da værforholdene er en viktig faktor.
Viktige fôrkarakteristikker
Når vi skal vurdere en grovfôranalyse for å få et raskt overblikk over kvaliteten, er det først og fremst fem variabler man bør konsentrere seg om: Tørrstoff (TS), NDF, INDF, mjølkesyre og råprotein.
1. Tørrstoff: Optimalt innhold av TS i forhold til grovfôropptak og mjølkeytelse er 30-35 prosent.
2. NDF: Ved siden av å påvirke grovfôrets energi og proteinverdi (AAT og PBV) er NDF viktig for fôrrasjonens strukturverdi. Til mjølkekyr i produksjon er det optimale innholdet i grassurfôr 480-520 g/kg TS når det inngår som eneste grovfôr i rasjonen.
3. Når innholdet av INDF er lavere enn 100 g/kg NDF karakteriseres prøven som svært god, mens en verdi mellom 100-150 som meget god. Når INDF innholdet er over 200 g/kg NDF karakteriseres det som høyt og gir en lav næringsverdi. Sammenlignet med 100 g vil en verdi på 200 g/kg NDF redusere energiinnholdet med 15 prosent, noe som tilsvarer et fall fra 6,5 til 5,5 MJ NEL/kg TS.
4. Mjølkesyre: Innholdet må ses i sammenheng med TS, og innholdet av mjølkesyre vil generelt gå ned med økt TS innhold (1,4 g per prosent i intervallet 15-75 prosent i surfôret). Et innhold på 60-100 g betraktes som optimalt da det gir en lagerstabil surfôrmasse. Et lavere innhold, sammen med et høyt sukkerinnhold (> 100 g/kg TS) øker risikoen for ettergjæring, dersom massen blir utsatt for luft. Et høyere innhold vil redusere innholdet av AAT fordi en omdanning av sukker i graset til mjølkesyre under ensileringa vil redusere tilgangen av energi for vommikrobene og dermed mindre mikrobeprotein. Et høyt innhold av mjølkesyre vil også redusere grovfôropptaket.
5. Råprotein: Grovfôrets innhold av råprotein må hele tiden vurderes opp mot hvilke fôrmidler det skal kombineres med i en fôrrasjon. Til mjølkekyr i produksjon og i tradisjonelle fôrrasjoner bestående av grassurfôr og kraftfôrblandinger vil en grenseverdi på 140 g råprotein per kg TS være viktig. Dersom analysen viser lavere innhold må man benytte kraftfôrblandinger med positiv PBV. Dersom innholdet er høyere står man mye friere i valg av kraftfôrblanding, og det er mulig å velge blandinger med nøytral eller negativ PBV. En kombinasjon av grovfôr og kraftfôr som gir et lavt innhold av PBV i fôrrasjonen vil virke negativt på fordøyelsen av grovfôret og dermed gi et lavere grovfôropptak. Dersom grovfôret skal benyttes til sinkyr er et råproteininnhold på 90-100 g/kg TS tilstrekkelig frem til tre uker før forventa kalving. Inn mot kalving bør imidlertid proteininnholdet i grovfôret være opp mot 120-140 g/kg TS.
Kvantitativ vurdering av grovfôrkvaliteten er viktig
En grovfôranalyse har størst verdi når vi knytter den opp mot kvantitative forhold, dvs. hvordan den virker i den totale fôrrasjonen i forhold til grovfôropptaket, mengden og type kraftfôr, og ikke minst mjølkeytelsen. Det innebærer at man trenger et fôrplanleggingsverktøy som kan beregne det forventede fôropptaket. På den måten oppnås en optimal sammensetting av fôrrasjonen og en næringstilførsel tilpasset dyrenes behov i forhold til et gitt fysiologisk stadium (laktasjonsperiode og sinperiode). I TINE OptiFôr beregnes grovfôropptaket ut fra fôrmidlenes fylleverdi og samspillet mellom grovfôr og kraftfôr. Det siste er spesielt viktig da både mengde og egenskapene ved kraftfôret påvirker grovfôropptaket. Marginalresponsen i mjølkeytelse øker ikke rettlinjet med økt energiopptak (fôropptak), man får en avtagende utbytteøkning. Dette viser igjen hvor viktig det er å tilpasse seg et riktig forhold mellom grovfôr og kraftfôr da den siste energienheten, for eksempel ved økt kraftôrtilførsel
kan gi svært lite mjølk igjen (Figur 1).
I en situasjon med godt grovfôr, og en i tillegg ligger godt an i forhold til kvotefylling, vil det være økonomisk interessant å senke energitilførselen og oppnå en god marginalrespons på grovfôret. Det kan i en slik situasjon være økonomisk interessant å senke mjølkeytelsen, for likevel å oppnå en høyere økonomisk differanse Mjølk – Fôr, uttrykt i kr per kg mjølk. Spesielt hvis man ser dette i sammenheng med en optimal kvotetilpassing.
Valg av fôringsstrategi er viktig
Hvilken foringsstrategi man velger har avgjørende betydning for å utfordre kyrne på grovfôropptak. Fôring i sinperioden og de første 60 dagene av laktasjonen er spesielt viktig hvis man vil oppnå et høyt grovfôropptak. Optimalt hold ved kalving er 3,0-3,5 og det er viktig at det ikke øker i sinperioden. Kraftfôrmengdene siste uka før forventa kalving bør være 1-2 kg. Etter kalving anbefales det en forsiktig opptrappingshastighet for kraftfôr, spesielt i en situasjon hvor surfôrkvaliteten er god (>6,2 MJ NEL/kg TS) og når det benyttes PMR (blanding av grovfôr og kraftfôr i en miks). Når disse forutsetningene er til stede anbefales det en opptrappingshastighet på 0,3 kg per dag. Det er godt dokumentert at sein opptrappingshastighet føret til at kyrne kompenser med et høyere grovfôropptak. Det sikrer et godt vommiljø og forebygger sur vom, samtidig som det fører til at avdråttsøkningen ikke blir for rask. Det gir også en flatere laktasjonskurve. Hvis sum ytelse de første syv laktasjonsdagene er høyere enn 230 kg for voksne kyr (NRF), øker det risikoen for mastitt.
Grovfôrkvalitet og behovet for kraftfôr
Når vi optimerer fôrrasjoner i TINE OptiFôr er det en rekke egenskaper ved fôrrasjonen vi tar hensyn til. Først og fremst skal vi dekke kuas behov for energi og AAT. I tillegg må vi sørge for at fôrrasjonen har tilstrekkelig med PBV, og at den ikke er ugunstig i forhold til vommiljø. Et dårlig vommiljø gir redusert grovfôropptak, dårligere grovfôrfordøyelse og lavere mjølkeytelse. Samtidig er det viktig at fôrrasjonen også inneholder tilstrekkelig med lettfordøyelige næringsstoffer for å stimulere vommikrobene. Riktig balanse mellom stivelse og NDF er derfor viktig. Det er derfor viktig å finne den riktige balansen mellom næringsstoffene i fôrrasjonen for å sikre god næringstilførsel og høy utnyttelse av fôret. Tabell 1 viset eksempel på hvordan kraftfôrmengden påvirker grovfôropptaket og melkeytelsen i en situasjon hvor man reduserer kraftfôrmengden for å øke grovfôropptaket. Situasjonen kan være aktuell hvis man har overskudd av grovfôr og en sannsynlighet for å produsere over mjølkekvota. Fôrkostnadene utgjør en forskjell på 11 øre per kg mjølk. Hvis man legger en marginalbetraktning til grunn og ikke har noen alternativ bruk til det økte grovfôropptaket vil forskjellen bli om lag 15 øre per kg mjølk.
Viktig med god fôrplanlegging
I denne artikkelen har jeg satt fokus på hvordan samspillet mellom grovfôr og kraftfôr, og at det er viktig å tenke marginalresponser når man skal optimere grovfôrutnyttelsen. Hvis man tidlig på høsten ligger an til å produsere over mjølkekvota og samtidig har godt med grovfôr er det viktig å sette inn tiltakene så tidlig som mulig for utnytte grovfôrressursene og oppnå høyest mulig Mjølk minus Fôr.
Stikkord denne saka: Fôr, Mjølkeproduksjon, Storfe
