En engasjert Knut Storberget, landbrukspolitisk talsmann i Arbeiderpartiet, møtte 200 mjølke- og ammekuprodusenter i Loen.
– Det er en fordel at noen står opp tidlig om morgenen, og gjør det frivillig, sa stortingsrepresentanten.
Liv Kristin Sola
– Jeg er heltent på dette området. Landbruk er noe av det viktigste vi kan drive med. Arbeiderpartiet er i opposisjon, ja, men vi mener alvor, sa Storberget, og framheva kampen mot rekanalisering som en av det viktigste for norsk landbruk framover.
– Dette er noe vi må ha sterkere politisk søkelys på framover. Nå er Stortinget på defensiven i landbrukspolitikken. Det går for mye energi med til å rette opp skadene av regjeringa sine forslag. Vi må komme oss bort fra denne situasjonen, og begynne å handle politisk, sa Storberget.
Han understreka næringa si utvikling når det gjelder produktivitet de siste 30 årene. Produktiviteten øker og volumet opprettholdes, på tross av at det blir færre bønder.
Forenkling eller forverring
Stortingsrepresentanten trakk fram forenklingsrapporten som Sponheimutvalget nylig la fram. Storberget undra seg over at hensikten med forenkling ikke er retta mot næringa eller det offentlige, men mot folk flest.
– Jeg opplever det ikke som et folkekrav at støtteordningene til landbrukspolitikken har blitt så vanskelig at folk flest ikke forstår dem. De fleste politiske felt har finmaska ordninger. Folk er ikke opptatt av ordningen, men målet med ordningen, sa politikeren.
Hva er egentlig forenkling, og hvem er det forenkling for?
Forenkling må ikke bli forverring. Vi må ikke gjøre det vanskeligere enn det er, var Storberget sin holdning.
Kutte kua, men beholde biffen
Storberget understreka at klimadebatten blir viktig også for landbruket, men advarte mot en debatt der vi blir så opptatt av å redusere metanutslipp fra kyr, at vi diskuterer tiltak som vil utradere norsk kjøttproduksjonen, for å oppnå noen få prosent reduksjon i klimautslipp. Konsekvensen vil bli økt import.
– Vi kan ikke kutte ut landbruket og samtidig beholde biffen. Det er ikke mulig, kommenterte Storberget.
Landbruket skal være lokalt og klimasmart, og det må stilles krav. Storberget understreka at kyr er en del av det naturlige kretsløpet, og at de store miljøutfordringene ligger i det som ikke er en del av det naturlige kretsløpet, jfr. fossilt brensel.
– Vi må få en mer edruelig debatt i landbruket, knytta til klimaperspektivet. Nøkkelen er det naturlige kretsløpet, og at vi klarer å bruke areal over hele Norge, sa stortingsrepresentanten.
Nådd grensa for stordriftsfordeler
Storberget viste til at i mange deler av landet er grensa for stordriftsfordeler i mjølkeproduksjonen passert, både økonomisk for den enkelte bonde, men også i forhold til det som er bærekraftig. Det blir for langt, og det blir for mye transport. Han advarte mot konsekvensene av ytterligere press i retning større bruk.
– Dette handler om mer enn dekk og diesel. Fortsetter denne utviklinga, er jeg redd vi får en situasjon der rekanaliseringen slår tilbake som et rekyl, sa stortingsrepresentanten.
Han ønska seg ei utvikling i takt med det som er naturlig i forhold til ressursene. Det moderate viser seg mest bærekraftig. Politikeren ønska å satse på kombinasjonen mjølk og kjøtt, og opprettholde og utvikle små og mellomstore bruk i den størrelse som er naturlig på Vestlandet.
– Forutsigbarhet og trygghet for investeringene er nødvendig. Vi må se på innovasjonsmidlene, om de kan treffe bedre, også sett i sammenheng med løsdriftskravet. Saken må diskuteres og løses, sa Storberget.
Begrense skadene
– Regjeringa har kasta opp så mange problemstillinger i landbrukspolitikken, at opposisjonen bruker all tid på å drive skadebegrensning. Stortinget skulle hatt debatten om investeringer nå. Hva kan vi gjøre for å løfte investeringene? Hvor mye skal på bordet?
Storberget viste til endringer i kvoteregelverket og kvotestørrelsene og forslaget om å gjøre om på regionene.
– Begynner disse ordningene å ramle, står vi i hvert fall foran ei rekanalisering, advarte Storberget.
Det er alltid vanskelig å endre på etablerte ordninger. Stortingsrepresentanten var redd for at kutt blir kamuflert som forenklinger.
– Vi må ikke kutte i støtteordningene og risikere å gjøre ubotelig skade. Mange av støtteordningene kan virke noe sære, men de er målretta og tjener sin hensikt, sa Storberget.
Sikre den sjølvstendige bonden
– Regjeringa foreslo skattelette ved overdragelse av eiendommer. Skattelette, men ikke til de som selger innen familien. Det blir veldig trått, kommenterte Storberget.
Politikeren var tvilende til om forenklingsforslag, spesielt innenfor velferdsordningene, i realiteten vil gi en forenkling. Han viste til at unge som skal inn i næringa, er opptatt av mulighet til ferie og fritid, og sikkerhet for sjukdom for seg og sin familie. Like viktig er det å sikre et inntektsnivå som makter å tette inntektsgapet.
– I framtidige jordbruksoppgjør skal vi ha som mål å tette inntektsgapet. Vi må markere at folk lever av kroner, ikke prosenter, sa Storberget.
Stortingspolitikeren understreka at en av de aller viktigste forutsetningene for å øke matproduksjonen, er at vi klarer å opprettholde et effektivt regelverk som gjør det mulig å være sjølstendig bonde. At vi ikke åpner fullt ut opp for markedskreftene. Han ønsker å se pris og konsesjon i sammenheng, og understreka at hans parti ikke vil gå inn for å fjerne prisreguleringa på landbrukseiendommer.
– Skal vi sikre rekruttering til landbruket, og et lokalt eierskap på norske hender, er det avgjort viktig at vi har disse virkemidlene, sa Storberget.
Tiltalende bønder
Stortingsrepresentanten ønska å legge mer vekt på klima, matsikkerhet og mattrygghet i landbrukspolitikken, og å få et bredere argument for hvorfor dette er viktig for bosetting, næringsmiddelindustrien og kulturlandskapet. Han understreka at det er politisk enighet om å satse på økt matproduksjon, men det er uenighet om virkemidlene.
Storberget roste og takka bøndene sine organisasjoner, samvirkeorganisasjonene, bondelaget og bonde-og småbrukarlaget, for å jobbe godt politisk.
– Bondeorganisasjonene har fått en plattform som er tiltalende, og det er økende interesse for norsk mat blant forbrukerne, fastslo Storberget.
Landbruket en del av løsningen
Med økt arbeidsledighet og redusert oljepris blir det ikke lettere å få forståelse for økte overføringer over statsbudsjettet framover. Innspill fra salen understreka at landbruket må være en del av løsningen på de utfordringene vi står overfor, ikke en del av problemet. Arbeidskraft og kunnskap kan overføres til å utvikle landbruket framover, i tråd med ønsket i det grønne skiftet. Vi må gjøre det til en vinn-vinn situasjon å investere i landbruk og matproduksjon for framtida, var holdningene i forsamlinga.
– Det ligger muligheter i det grønne skiftet. Vi må ikke være på defensiven. Landbruket er en del av løsningen, men det må gjøres betydelige prioriteringer i statsbudsjettet, sa Storberget.
Oljenæringa frigjør mye kompetanse. Harald Volden i Tine, viste til Skottland, der ledig arbeidskraft er satt inn i et utviklingsprogram i tett samspill med industrien, et teknologiprogram verd rundt 20 mrd. kroner. Volden oppfordra stortinget til å gjøre noe tilsvarende i Norge, for å nytte denne kompetansen til å utvikle teknologi som er i samsvar med klimakrav.
– Norsk landbruk er gode til å ta i bruk ny teknologi. Et slikt prosjekt kan løfte landbruket og matproduksjonen i en mer bærekraftig retning, oppfordra Volden.
