Høy effektivitet i danske fjøs: Høy gjeld og hard konkurranse gjør danske melkeprodusenter super effektive og svært nøyaktige. Foto: Helge Kromann

Høy gjeld, høy produksjon, høy effektivitet og høy inntjening preger dansk landbruk.
– For danske bønder er det en stolthet i å drive godt og stadig større, sier Susanne Pejstrup.

 

Liv Kristin Sola

Danske Susanne Pejstrup tok seg tid til en prat med Bondevennen da hun var i Norge for å holde foredrag i samband med kurset Friskare kyr gi glad bonde. Sivilagronomen har lang erfaring som rådgiver for danske bønder. I 2010 etablerte hun konsulentfirmaet Lean Farming® og jobber i dag som konsulent i sitt eget firma, primært innenfor landbruk.

Pejstrup omtaler danske bønder som målretta og produksjonsdrevet. De aller fleste har som mål å vokse og bli større, hele tiden. Det er tegn på suksess.

– Mens norsk og svensk landbruk i stor grad handler om sjølforsyning, har dansk landbruk alltid vært eksportdrevet.

– Danske bønder har helt andre forutsetninger for volumproduksjon og har en helt annen tilnærming til produksjon enn her i Norge, hvor produksjon reguleres med kvoter, og naturgitte forhold gjør det krevende å produsere over hele landet.

Tillit til dansk matproduksjon

Økt produksjon og høy eksport av landbruksvarer gir en betydelig verdiskaping og blir sett på med stolthet. Utfordringa er at dansk landbruk skal produsere under de samme vilkår som resten av Europa og være konkurransedyktig på det internasjonale markedet.

– Konkurransen gjør at danske bønder må være super effektive. Vi har høy gjeld, men vi har høy inntjening og høy timelønn, sier Pejstrup.

Et viktig konkurransefortrinn for dansk landbruk er god dokumentasjon, full sporbarhet og høye krav til dyrevelferd sammenlignet med mange andre europeiske land.

– Vi er opptatt av matvaresikkerhet og økologi, det gir danske landbruksvarer høy tillit på verdensmarkedet.

– Vi har noen riktig gode staller, med romslig gangareal og riktig gode liggebåser. Det lønner seg, slår hun fast, og forteller at sand i liggebåsen er på full fart inn i danske fjøs. Bøndene har forstått at god dyrevelferd gir bedre helse og økt produksjon, sier Pejstrup.

 

Nøkkeltall: Tall fra Resultat og Ydelseskontrollen RYK, per august 2018. RYK omfatter 87 prosent av danske melkeprodusenter. RDM=rød dansk melkekvæg, DH=dansk holstein, DRK=dansk rødbroget kvæg, øvrige=krysning- og blandingsbesetninger.

Susanne Pejsturp, Lean Farming®

Presisjon og nøyaktighet

Færre bønder og større bruk gjør at stadig flere bønder blir driftsleder med en eller flere ansatte. Det krever høy kompetanse, både om produksjon og om driftsledelse, og bøndene har høye krav til seg selv, sine ansatte, og til rådgivere.

– Minst ett rådgiverbesøk hvert kvartal er helt normalt. I tillegg er bøndene aktive i erfaringsgrupper, fokusgrupper og stallskoler. De legger ut resultater og benchmarker hele tiden mot hverandre, også på økonomiske tall. De setter seg nye mål og driver hverandre framover.

– Resultatene ligger i detaljene. Man må finjustere for å bli best, sier Pejstrup, og gir et eksempel: For få år siden var det vanlig å vaske kalveskålene en gang om uken. I dag blir de vasket hver dag. Det er en selvfølge. Det er også vanlig å måle konsentrasjonen på melka og supplere med pulvermelk, fordi at søtmelk varierer i konsentrasjon. Dette gjøres hver dag, og i kalde perioder skal melka være mer konsentrert.

Kapitalintensivt landbruk

Økt produksjon og gode finansieringsmuligheter gjennom kredittforeninger og banker, har ført til at danske bønder har den høyeste gjeldsgraden i Europa. Maks låneverdi i kredittforeninger er 70 prosent av verdien på gården. Likevel er det flere som ligger opp mot hundre prosent og over, mens andre har bare 50 prosent. Konkurs er ikke ukjent, og ifølge Pejstrup, er bankene kyniske og tar bare
hensyn til seg selv og sin egen risiko.

– Bankene gjør livet uforutsigbart. De bestemmer at noen skal gå konkurs, men ikke for mange, så markedet blir presset. Det trenger ikke være de svakeste som ryker. De med stor gjeld til banken sitter på bankens nåde. Om kredittforeningene opplever at pengene er
usikre, kan de heve gebyrene og minske sin egen risiko, sier Pejstrup.

Rådet til gjeldstynga danske bønder er at de driver så godt at de har god likviditet og driftskapital nok til å betale løpende utgifter uten å måtte spørre om kapital. Da er også risikoen for banken mindre. De med høyest gjeld får høyest rente og er mest utsatt for å bli styrt av
bankene – eller bli pressa til å selge.

– Med god inntjening i drifta og evne til å betale regningene er det mange som kan ta ut lønn og leve godt i dansk landbruk, sjøl med høy gjeld, mener Pejstrup.

Hun minner om at det er store sprik mellom det beste og de mindre dyktige bøndene, også i dansk landbruk.

– De beste tjener gode penger, spesielt i de store bedriftene, sier Pejstrup.

Preget av uforutsigbarhet

Skal arvingene overta gården må de betale tett opp mot markedspris for å unngå arveavgift. For hver generasjon blir det lagt til gjeld på gården.

De blir aldri gjeldfri. Det er heller ikke målsettingen. Målsettingen er at gjelda ikke er større enn at bonden har frihet til å drive sin eiendom slik en har lyst til. At de har en økonomi som gir et visst handlingsrom til å kunne investere i bygg eller kjøpe buskap.

– Hva kan norske bønder lære?

– Jeg opplever at mange norske bønder lar seg styre av tilskudd i større grad enn å lage beregninger og optimere sin egen bedrift. Tilskudd er en god ting, men kanskje burde flere ta en grundig vurdering over hva de vil med egen bedrift. Produksjonsstyring, god driftsledelse, dyrehelse, allsidig fôring og høye krav til rådgiving er viktige faktorer for å lykkes, sier Pejstrup.

Flest krysnings- og blandingsbesetninger: Av totalt 2.567 besetninger er 230 rene jerseybesetninger og 871 er av rasen holstein. 77 besetninger er rein rød dansk melkekvæg. Krysnings- og/eller blandingsbesetninger dominerer. Foto: Fra Andekærgård, Helge Kromann, Seges.

Færre, større og mer effektive

Dansk melkeproduksjon har økt med 12 prosent siden kvotene opphørte i 2015, fra 5277 millioner liter til 5972 millioner liter i 2017. I 2018 har antall kyr økt med rundt 25.000, til godt 575.000 kyr. Antall produsenter er redusert fra 3106 i 2017 til 2978 i dag.

Besetningsstørrelsen har passert 200 kyr i snitt. Det største bruket har rundt 2000 kyr. Det er 400 økologiske melkeprodusenter og 410 båsfjøs igjen. Båsfjøs blir forbudt fra 2027.

Fram mot 2015 oppfordra den danske rådgivingsorganisasjonen SEGES, til bedre dyrevelferd, bedre oppfølging av førstekalvskyr, ompaktfôr og godt kalvestell. Målet var å heve gjennomsnittsytelsen til 11.000 liter. Dansk holstein produserer nå i snitt 11.163 kg EKM, mens gjennomsnitt for alle raser er 10.250 kg EMK, viser tall fra Resultat og Ydelseskontrollen, RYK. 87 prosent av danske melkeprodusenter er med i RYK.

Hvert minutt teller

Arla er den dominerende aktøren i meierisektoren og kvalitetsprogrammet Arlagården® fastsetter kvalitetsregelverket for  melkeproduksjonen på gårdene som leverer til Arla. Bønder får ekstra betalt for økologisk melk, GMO-fri melk og tillegg for store volum og fleksibelt hentetidspunkt.

Arla har regnet ut hvor mye hvert minutt koster når tankbilen står på gården, og gir tillegg der bøndene legger til rette for rask avhenting, som for eksempel hvor stor diameter stussen har. Melkebilen skal kunne hente melk uten å måtte rygge for å komme seg i posisjon.

95 prosent av danske melkeprodusenter er med i Arlagården® pluss, et kvalitetsprogram som gir 7,50 øre ekstra per kilo melk, mot at  bonden hvert kvartal registrerer spesifikke data som knyttes til dyrevelferd. Det omfatter blant annet å vurdere og innrapportere score for renhet, halthet og holdvurdering.

Høy gjeld og intensiv drift

Landbruket står for 25 prosent av Danmarks totale eksport. Danske bønder produserer mesteparten av fôret på egen jord og har minimalt med innkjøpt fôr.

Gjeldsgraden til danske bønder er høyest i Europa med over 19.000 euro, rundt NOK 190.000, i gjeld per ku. Samtidig er det mest effektive med en produksjon på 380 kilo melk per arbeidstime, noe som gjør dem konkurransedyktige mot resten av Europa.

Kilder: Susanne Pejstrup, spesialkonsulent Lean Farming®, Helge Kromann, spesialkonsulent Seges, og www.youtube.com/watch?v=r6-wy8UT4lg

Stikkord denne saka: , , ,
Share This