Stø hånd: Seks pelssauer er slakta på Nortura sitt anlegg på Forus og Anette Krogenæs (t.h.) er i gang med å undersøke livmorhalsen. Hjelpere er fra venstre Solveig Bårseth, Asbjørn Haga og Siri Bjerkreim Hamre.
Norske saueraser er i en særstilling når det gjelder fruktbarhet. Hvorfor det er slik vil europeiske forskere nå se nærmere på.
Liv Kristin Sola
Gjennom prosjektet SusSheP samarbeider norske forskere med kolleger fra Irland, Frankrike og Skottland for å finne ut mer om hvilke faktorer som påvirker fruktbarhet på sau.
– Internasjonale prosjekt er viktig for å sammenlikne seg med, og for å lære fra andre land, sier prosjektleder for den norske delen av prosjektet, Anette Krogenæs.
Fruktbarhet vurderes først og fremst ved å måle ikke-omløpsprosent hos de ulike rasene. I Norge er det norsk kvit sau, NKS, som kommer best ut, mens pelssauen ser ut til å ha dårligst fruktbarhet blant de norske rasene.
– Mange av de utenlandske rasene har generelt dårlig fruktbarhet. Selv pelssau, som kommer dårlig ut på fruktbarhetsparameter i norsk sammenheng, er svært fruktbar sammenlignet med de mest fruktbare sauerasene i mange andre land. Norge er derfor et interessant land å sammenlikne seg med fordi våre raser er svært fruktbare sammenlignet med raser i de fleste andre europeiske land, sier Krogenæs.
I tillegg til NKS og norsk pelssau, omfattes prosjektet av franske Romanov og Ile de France og britiske Belclare og Suffolk i Irland.
Norsk pelssau: Rasen scorer svakest på fruktbarhet i norsk sammenheng, men har god fruktbarhet sammenlignet med europeiske raser.
SusSheP – Sustainable Sheep Production er et treårig samarbeidsprosjekt mellom forskere fra Irland, Skottland, Frankrike og Norge. Prosjektet er delt inn i flere arbeidspakker.
Et av områdene er å identifisere faktorer som påvirker søyers levetid.
Faktorer som påvirker fruktbarhet er et annet arbeidsområde.
Et tredje er å se på arbeidsinnsats og karbonavtrykk i ulike driftssystem.
Overordna mål for prosjektet er økt bærekraft og lønnsomhet i europeisk saueproduksjon. NMBU leder prosjektet i Norge, med NSG ved avlsforsker Inger Anne Boman, som samarbeidspart. Prosjektet er støtta av Norges Forskningsråd.
Gode hjelpere: Asbjørn Haga, Snorre Stuen og Stian Espedal sjekker at rett flokk sauer er med i prosjektet.
Helt i startfasen
De siste søyene som er med i prosjektet ble slaktet i vår. Krogenæs og hennes team var på Forus og fikk tatt ut prøver av de siste seks søyene som blei slakta som en del av prosjektet. En av hypotesene er at forskjellen mellom raser kan ha noe med hvordan livmorhalsen og livmora er utforma.
– Til nå har vi tatt ut mange prøver som skal analyseres på ulike måter. Slimfra livmorhalsen skal undersøkes blant annet for konsistens og protein ved laboratorier i Frankrike og Irland. I tillegg tok vi ut små vevsprøver for å gjøre avanserte undersøkelser på det genetiske om det er noen sammenhenger her, sier Krogenæs.
Driftsform kan ha betydning
– Brukes det mye semin i utlandet?
– I de fleste land blir det nesten utelukkende brukt synkronisering for å fremkalle brunst hos grupper av dyr samtidig. Paring eller inseminering skjer på et bestemt tidspunkt, og det brukes mye vær selv om søyene er synkronisert, sier Krogenæs.
Et av spørsmålene hun stiller seg, er om ikke-omløpsprosent kan ha en sammenheng med måten vi registrerer brunst på når vi ikke synkroniserer. Kan det være slik at vi ved naturlig brunst sjekker bedre og at vi får høyere treff ved å inseminere eller pare på tydeligere naturlig brunst enn ved kunstig fremkalt brunst?
– Vi har samlet brunstslim både fra søyer som er synkronisert og fra søyer som er i brunst på naturlig måte. Kanskje kan vi finne noe interessant når vi sammenlikner dette, sier Krogenæs.
Søyene ble avliva på ulike stadier i brunsten, slik kan forskerne sammenlikne dyra på ulike stadier i seksualsyklusen.
Uendelig mange faktorer
Så langt er det mange ubesvarte spørsmål og prosjektet er helt i startfasen. Krogenæs ser fram til at det vil komme spennende resultater etter hvert.
– Hva er nytteverdien for norske bønder?
– Alt vi kan lære om hva som påvirker fruktbarhet og hvilke faktorer som betyr noe er nyttig kunnskap for oss alle. Klarer vi å finne en tydelig årsak til hvorfor norske saueraser har høyere fruktbarhet enn raser i andre europeiske land er det nyttig for alle parter. Resultatene kan tenkes å påvirke avlsarbeidet, også her til lands. For norsk sauehold kan det bety at rasene våre blir mer attraktive internasjonalt, sier Krogenæs, og viser til melkekyr og til NRF som har blitt svært ettertrakta i mange land fordi rasen scorer høyt på fruktbarhet.
Krogenæs er spent på om de kan finne noen svar på hvorfor det er variasjoner i fruktbarhet mellom ulike raser og spesielt om det er mulig å finne en sammenheng mellom driftsopplegg og fruktbarhet.
– Det fysiologiske kan vi måle og registrere, men driftsopplegget omfatter så uendelig mye. Ikke minst vet vi at fôring har mye å si for fruktbarhet og reproduksjon, men det er ikke en del av dette prosjektet, sier Krogenæs.
Fysiske forskjeller: Krogenæs tar prøver av slim fra livmorhalsen (t.v). Slimet skal blant annet analyseres for å se om ulike egenskaper ved slimet kan påvirke spermietransporten. Forskerne skal også sammenligne utseende (morfologi) av livmorhalsen. Krogenæs skjærer opp, teller ringer og måler lengde på livmorhalsen på søyene som nettopp er slakta (t.h.).
Holdbarhet og lønnsomhet
– Blir lammetall brukt som en parameter for fruktbarhet?
– Ja, det er absolutt et fruktbarhetsmål, og her ser vi en forskjell mellom norske og utenlandske raser. Norske søyer har et høyere lammetall enn hva som er vanlig i mange andre land. Kanskje har vi kommet for langt, sier Krogenæs.
Holdbarhet og faktorer som påvirker søyas levetid er også et område som skal studeres. Det samme gjelder arbeidsinnsats, lønnsomhet og klimaavtrykk ved ulike driftsformer.
– Du har store forventninger?
– Ja, jeg har forventning til at vi kan få mye ut av dette prosjektet, og det blir spennende å se hva det blir, sier Anette
