Ukontrollert prisauke gav grønt lys for kompensasjon
– Gjennomslag i tilleggsforhandlingane er ei erkjenning frå myndigheitene om at landbruket ikkje har økonomiske musklar til å møta ekstraordinære utgifter, seier Anders Felde i Bondelaget.
– Gjennomslag i tilleggsforhandlingane er ei erkjenning frå myndigheitene om at landbruket ikkje har økonomiske musklar til å møta ekstraordinære utgifter, seier Anders Felde i Bondelaget.
BV nr 35 – 12. november 2021
Kjøtforedling, robotmjølking og livdyrsal. Moglegheitene for dei som vel å satse på gamle storferasar er minst like mange, som det er i meir kommersiell drift.
For mange kan det løne seg å vurdere dei gamle storferasane som eit alternativ, også i mjølkeproduksjonen. Det meiner Edvin Vestvik, økonomirådgivar i Tine.
Det er denne tida, kvart år. For sjølv med lang erfaring er det krevjande å få kalv i kua til rett tid. Her er nokre tips til førebuing.
Jan-Arild Anda dyrkar timotei og raigras i reinbestand, i tillegg til blandingseng. Han tek ni haustingar. – Det er dyra som bestemmer slåttetidspunktet, seier mjølkebonden.
Thomas Hadland (21) er beinklar til å ta over styringa av Brekkå Purkering på Varhaug. Gjennom navet får den unge bonden ansvar for tusen årspurker som kvart år leverer 28.000 smågris til satellittane.
Omsynet til berekraft gjer at kjøtbeinmjøl etter 30 års pause igjen kan bli aktuelt som erstattar for importerte proteinråvarer i kraftfôret, i følgje Kjøttets tilstand 2021 frå Animalia. Men sjølv med siste oppmjukinga i regelverket er bruk av kjøtbeinmjøl framleis ikkje praktisk mogleg.