Våridyll: For å opprettholde et best mulig beiteopptak, er det viktig at kyrne slipper ut tidlig nok. Foto: Liv Kristin Sola
Beitesesongen nærmer seg. Hvordan skal beitingen legges opp i forhold til produksjon og dyrevelferd?
Kay Arne Aarset, veterinær, Tine
Gry-Heidi O. Honnemyr, fôringsrådgiver, Tine
I starten av beitesesongen skal dyra som oftest ikke gå så langt for å finne nok beite. Dette endres gjerne ut over sesongen. Derfor er det viktig at kyrne har gode klauver når de slippes på beite, og at den gode klauvhelsa beholdes ut over beitesesongen.
Klauvskjæringa bør du utføre én til to måneder før beiteslipp, slik at sålen rekker å vokse ut til normal tykkelse igjen før dyra skal ut.
Viktig hele året
Start klauvskjæring i god tid dersom du har beite eller drivgang som gir stor slitasje på klauvhornet. Har du derimot beite og drivgang som er skånsom for klauva, så trenger du ikke å planlegge klauvskjæring i forhold til beiteslipp. Å ha god klauvhelse er like viktig hele året – ikke bare i beitesesongen.
Ved å la være å skjære klauver før beiteslipp risikerer man at klauva slites ujevnt. Noen partier under sålen kan bli for tynne, som igjen kan føre til halthet. Ei frisk klauv har en vinkel fremme på klauvspissen på 45-50 °. Slitasjen skal være normal. Kyrne skal ikke bygge seg en «buffer» i klauva før beitslipp.
Bra klauv: Ei god klauv har en vinkel på 45-50° grader i tåvinkel, og en høydeforskjell på 2:1 mellom fremre og bakre drakt (forutsatt normal stilling på klauvbein inne i klauva). Foto: www.lr.dk.
Fukt en risiko
Dårlig drenerte beiter blir ofte svært fuktige, noe som kan resultere i ujevn beiting, dårligere fôropptak og kyrne er ekstra utsatt for klauvsykdommer.
Generelt er det positivt for klauva med en vanlig god beitesesong. Forekomsten av hornforråtnelse og milde hudbetennelser kan gjerne forsvinne i løpet av en sommer på beite. Men får vi en sommer som er våt og fuktig, i kombinasjon med dårlig drenering, vil beita kunne bidra til økt forekomst av klauvlidelser, og da især klauvspalteflegmone.
Snakk med kollegaer
Er du med på fellesbeite, er det viktig å kjenne status på smitterisikoen fra alle deltakere. Arranger et møte i god tid før beiteslipp, og diskuter om noen av deltakerne på fellesbeitet har sykdommer i sitt storfehold som er smittsomme. Dette gjelder ikke bare klauvsykdommer, men også eksempelvis smittsomme jurhelsebakterier. Planlegges dette i god tid før beiteslipp, kan tiltak iverksettes sånn at smitterisikoen senkes eller elimineres innen beiteslipp. Bruk livdyrattesten som et hjelpemiddel til å dokumentere status.
Forsøk å tilrettelegge drivveier sånn at de ikke gir stor slitasje på klauva, og bruk materialer som er tråkkfaste og drenerende. Unngå skarp pukkstein, skarp flis og kvist og lignende, som kan gi skader i klauvspalten. Slike skader kan danne sår som vil fungere som en inngangsport for uønskede bakterier.
Fast grunn og godt vann
I perioder med mye regn, kan det være behov for at dyrene må holdes inne. Må en bruke myrjorder eller generelt blaute områder som beiter, vil vi anbefale å legge til rette for at kyrne kan ha avlastingsarealer/tråkkfaste områder å bevege seg på.
Vanntilgang på beite er viktig for å unngå dehydrering, unngå for stor ytelsesnedgang, og nedsatt fôropptak på grunn av vannmangel.
God drikkevannskvalitet og plass til flere kyr er viktig for å få dyra til å drikke rikelig. Husk at kyr er flokkdyr.
Forebyggende tiltak før og underveis i beitesesongen er viktig for å hindre for mye opptråkking på områder som vi ønsker at kyrne skal besøke ofte, som rundt drikkepunktene.
Flytt om mulig på drikkekar, grinder o.l. for å hindre opptråkking. I de mest utsatte områder der dyrene oppholder seg mye, sånn som området rundt fjøsdøra og andre samlingsplasser, kan det være ekstra behov for ekstra godt underlag. Det kan eksempelvis være betong (mulig å skrape), grus, bark eller flis. Tidlig i beitesesongen er det også fint med en tilvenning til beitegras. Unngå plutselige endringer hvis planen er å opprettholde produksjonen i størst mulig grad.
Riktig timing
For å opprettholde et best mulig beiteopptak må du legge til rette for dette. Første punkt vil være at du slipper ut kyrne tidlig nok. Anbefalingene på grashøgden vil variere i forhold til beitestrategi, tid på året og vekstforholdene hos den enkelte. I mange tilfeller slippes kyrne ut på beite i seneste laget. Noe av årsaken kan nok være at en ikke vil risikere at fôropptaket reduseres for mye. Men med for høgt beitegras ved beiteslipp, reduseres muligheten for å nyttiggjøre seg mest mulig av beitene.
Følg med på hold og vomfyll
For å kunne sikre et maksimalt beiteopptak må beitekvaliteten være av god kvalitet og være smakelig. Justeringer bør gjøres ut i fra hvor mye beitegras du ønsker kyrne skal ete. Er beitet ikke tilstrekkelig med tanke på mengde og kvalitet, vil høgtytende kyr få en utfordring med å få i seg nok næring i forhold til behov, og de må ta av holdet. Følg derfor med på både hold og vomfyll. Holdet sier oss noe om hvordan fôringen har vært over tid, mens vomfyll sier noe om hvordan fôringen har vært det siste døgnet.
I danske anbefalinger sies det at der grashøyden passerer 15-20 cm, utnyttes arealet best til slått. Dette vil jo selvsagt være en vurderingssak i de enkelte tilfeller. Passerer graset 20 cm, bør du vurdere en slått før det beites.
Gå årets beitesesong i møte med friske klauver og en bevisst beitestrategi.
Lykke til!
Tabell 1 viser ulike typer beiter og hva en må se litt opp for i de ulike metodene (Aerdn og Hulsen, 2014).
Bevisst beitestrategi
Disse faktorene må du ta hensyn til når du bestemmer hvilken beitestrategi du skal velge for å opprettholde en best mulig produksjon:
Vanntilgang.
Type beite.
Hvor stor del av døgnet skal kyrne beite?
Skal du tilleggsfôre?
