Bedre velferd: Dedikerte bønder og faglig sterke veterinærer gir bedre velferd for grisen, skriver Mattilsynet. Foto: Sjur Håland

Dyrevelferdsprogrammet for slaktegris er i gang. Mattilsynet ser veldig positivt på tiltaket fra næringen og tror de praktiserende veterinærene er nøkkelen til suksess.

Ole Fjetland,
regiondirektør i Mattilsynet, region Sør og Vest

Mattilsynet gjennomførte i 2017 og 2018 et omfattende tilsynsprosjekt hos slaktegrisprodusenter i Rogaland. Hovedkonklusjonen er vel kjent for de fleste: slaktegrisen i Rogaland hadde ikke god nok dyrevelferd.
På bakgrunn av dette, og etter initiativ fra en samlet kjøttbransje, ble det i januar 2018 vedtatt et eget dyrevelferdsprogram for slaktegris. Det viktigste tiltaket her er at alle slaktegrisprodusenter skal samarbeide med veterinær om å ha gode og dokumenterte rutiner for å sikre god dyrevelferd i sin besetning.
Det er selvfølgelig ennå den enkelte bonde som har ansvaret for dyrevelferden, men med dette programmet har næringen laget et verktøy som gjør jobben lettere. Og den praktiserende veterinæren er gitt en svært sentral rolle.

Dokumentasjon og besøk

Dyrevelferdsprogrammet stiller krav om systematisk dokumentasjon og regelmessige veterinærbesøk, loggføring av håndtering av sjukdom og skadde dyr, tettere oppfølging fra slakteriene og økonomiske sanksjoner ved avvik fra kravene. Grunnlaget for programmet er Helsegris.
Produsentene skal samarbeide med veterinær om regelmessige besøk. Størrelsen på produksjonen avgjør hvor mange veterinærbesøk de skal ha i året. Ved disse besøkene skal veterinæren og produsenten sammen gå gjennom besetningen og se på dyra og rutinene. Ved hjelp av Helsegris skal de dokumentere status for dyrevelferden i besetningen. En godkjent Helsegrisstatus oppfyller kravene i KSL-svin. Mattilsynet ønsker å støtte de praktiserende veterinærene og den jobben de skal gjøre i dyrevelferdsprogrammet for slaktegris. De privatpraktiserende veterinærene, med sin faglige tyngde på hva grisen trenger for å ha god helse og god velferd, er nøkkelen til suksess for dyrevelferdsprogrammet.

Hvordan forstå regelverket?

En forutsetning for at veterinærene skal kunne bidra godt og tydelig er at de vet hvilke krav som stilles og hvordan regelverket skal forstås. Spesielt gjelder dette de forholdene som er aller viktigst for grisens velferd:

  • Oppfølging av sjuke og skadde dyr, inkludert rutiner for bruk av sjukebinge og korrekt avliving
  • bruk av strø og rotemateriale
  • forekomst av halebiting på dyra i besetningen og registrert på slakteriet
  • oppstalling og dyretetthet
  • fôr- og vanntilgang.

Alle disse punktene skal gjennomgås og dokumenteres. Eventuelle avvik må registreres. Veterinæren skal veilede produsenten og han skal notere avvik i Helsegris. Dersom produsenten ikke lukker avvikene innen oppgitt frist, vil det medføre trekk i slakteoppgjøret.

Veiledning av veterinærene

Mattilsynet ønsker å bidra til opplæring/veiledning av veterinærene om regelverket på dyrevelferd for gris. Derfor kommer vi til å arrangere møter med alle de privatpraktiserende veterinærene som skal delta i dyrevelferdsprogrammet på slaktegris.
Her vil vi gå gjennom regelverket, hva som er de viktigste kravpunktene og hva som skal til for at produsenten skal klare å etterleve regelverket.  I Mattilsynet vil vi fortsatt være opptatt av dyrevelferd hos slaktegris. Det vil bli færre uanmeldte tilsyn hos det store flertallet av produsentene, men vi vil følge opp alle bekymringsmeldinger om dårlig dyrevelferd hos slaktegris. Dette gjelder særlig bekymringsmeldinger fra kjøttkontrollen. De følger vi opp med uanmeldte tilsyn hos de aktuelle produsentene.
Vi tror dyrevelferdsprogrammet for slaktegris har alle forutsetninger for å bli en suksess, hvis alle drar i samme retning. Klarer vi det, vil dyrevelferden for slaktegris bli vesentlig bedre, til beste for både dyr, produsenter og forbrukere.

Stikkord denne saka: , ,
Share This