Alvorlig DD på ei svensk mjølkeku. Hvis såret sprer seg til kronranda kan horn- dannelsen stoppe opp og kua må utrangeres. Foto: Terje Fjeldaas.
Det aller viktigste tiltaket for å hindre spredning er varsomhet ved livdyromsetning.
Åse Margrethe Sogstad Spesialrådgiver klauv-, kalve- og ungdyrhelse TINE Rådgiving
Den smittsomme klauvsjukdommen digital dermatitt sprer seg i Norge. Hvis alle gjør det de kan for å redusere smittespredning, kan vi forhåpentligvis unngå gjennominfiserte besetninger, med stor påvirkning på dyrevelferd og produksjon.
Hva er digital dermatitt?
Digital dermatitt (DD) er en smittsom hudbetennelse som typisk gir erosjoner og sirkulære sår, foran, i eller bak i klauvspalten og opp mot biklauvene. Dette kan gi halthet, som påvirker produksjon og dyrevelferd. Ulike typer av bakterien Treponema antas å være hovedårsak til sjukdommen. Men forløpet bestemmes av et samspill mellom bakterier, ugunstige miljøfaktorer og dårlig motstandskraft hos vertsdyret. Foreløpig har vi et mildere klinisk og bakteriologisk bilde i Norge enn i de fleste andre land med DD. Skadene er mindre aggressive og ikke alltid smertefulle. Dessuten finner man et lavere antall Treponemer og færre ulike typer. Klauv-spesifikke Treponemer fin- ner man ofte også hos dyr med mildere form for hudbetennelse (interdigital dermatitt (ID)), men de er ikke så mange og sitter ikke så dypt i huden. Smittepresset i disse besetningene er derfor mye lavere. Dyr som har en frisk og ren klauvspalte uten tegn til DD eller ID, bærer sjelden Treponema smitte. Diagnosen DD stilles ved klinisk undersøkelse av hudområdet rundt klauvene.
Typisk digital dermatitt (DD), med sirkulært jordbærliknende sår. Foto: Åse M Sogstad
Forekomsten øker – vi må handle nå!
Det er i overkant av 100 norske besetninger med registrert DD, men det er oftest få og milde tilfeller. Sjukdommen er underrapportert og sjukdommen er på frammarsj. I Danmark har tilnærmet alle besetninger DD og omtrent 20 % av dyra i hver besetning har diagnosen. Situasjonen i Canada er omtrent den samme. I Sverige ble 3.8 % av dyra som ble beskåret og innrapportert i 2015, registrert med DD, mot 0,2 % i Norge. For få tiår tilbake, var situasjonen i Canada og Danmark omtrent som den vi har i Norge i dag, og mye tyder på at vi bare ligger «litt bak i løypa». Med mer løsdrift og dermed større utfordringer med reinhold og flere kontakter mellom de enkelte dyrene og med kjøp av dyr med smitte, kan DD høyst sannsynlig fortsette å spre seg også her i landet. Erfaringer fra andre land har dessuten vist at det etter hvert skjer en gradvis forverring med stadig mer alvorlige tilfeller. Det er derfor svært viktig at vi handler nå! Økt bevisstgjøring og kunnskap om sjukdommen og reingjøring av klauvene før klauvskjæring vil føre til at flere tilfeller blir oppdaget. DD er i utlandet også rapportert på kjøttfe, sau, geit og elg.
Innkjøp av dyr med smitten er risikabelt
Introduksjon av smitte i besetningen kommer som oftest ved innkjøp av livdyr fra besetninger med DD. Smitte kan også skje via utstyr og personell; for eksempel dyretransporter, utilstrekkelig rengjorte klauvbokser og beskjæringsutstyr og utilstrekkelig rengjorte klær og støvler. Vær oppmerksom på at alt utstyr fra utlandet, som har vært i kontaktmed storfe, er en potensiell smittekilde – f eks klauvskjæringsbokser og annet klauvskjæringsutstyr. De besetningene som ikke har sjukdommen, må jobbe kontinuerlig med smittebeskyttelse og stille krav ved innkjøp av dyr for å holde seg fri.
Noe mer overfladisk DD vil også ofte ha lett for å blø.
Anbefalinger for kjøp og salg
Ved veterinærundersøkelsen før salg bør dyret(ene) fikseres i klauvboks og klauvene spyles eller vaskes med kost slik at inspeksjon er mulig. Hvis klauvboks ikke er tilgjengelig, kan veterinæren forsøke å undersøke huden
og klauvspalten når kua står/ligger. I den elektroniske livdyrattesten er det en egen tabell over klauvsjukdommer som er registrert i besetningen. Digital dermatitt er uthevet med rød skrift i tabellen slik at både selger og kjøper skal være ekstra oppmerksomme.
Anbefalinger for besetninger med DD:
1. Besetninger med digital dermatitt bør ikke selge livdyr fra dyregrupper med diagnosen. Salg fra andre dyregrupper bør vurderes av veterinær i hvert enkelt tilfelle.
2. Følg behandlings- og kontrollopplegg som veterinær har utarbeidet for besetningen.
3. Hvis digital dermatitt ikke er påvist etter to kontroller av klauvene på alle dyra i aktuell dyregruppe over en periode på minst et halvt år, vurderer veterinær gjenopptak av salg. Kun dyr med reine klauver og uten noen form for hudbetennelse i klauvspalten vurderes for salg. Dette dokumenteres i livdyrattesten.
4. Kontrollér klauvspalten på alle dyr i aktuell dyregruppe regelmessig med innrapportering til Kukontrollen. Klauvspalten må reingjøres og huden foran, i og bak i klauvspalten og opp mot biklauvene inspiseres av klauvskjærer eller veterinær.
Interdigital dermatitt. Mild hudbetennelse kan også bære smitte som forårsaker digital dermatitt. Foto: Maren Knappe-Poindecker
Hva gjøres for å begrense spredningen?
Digital dermatitt er en C-sjukdom og påvisning medfører ingen restriksjoner fra Mattilsynet, men vi ønsker likevel å gjøre det vi kan for å stoppe spredningen av DD. Klauvskjærere i Norsk klauvskjærerlag vil etter klauvskjæring dele ut informasjon om sjukdommen til alle besetninger. Produsenter med besetninger der det er registrert DD tidligere, har fått tilsendt et brev med informasjon og oppfordring om å ta kontakt med veterinær for å verifisere diagnosen og legge en plan for å begrense smittespredning og forhåpentligvis bli kvitt symptomene.
Sett inn tiltak så fort som mulig
Det lønner seg å ta tak så tidlig som mulig for å begrense spredning av smitte innen besetningen og til andre
besetninger. Ta kontakt med din veterinær eller TINE veterinær for evt bekreftelse av diagnosen og utarbeidelse av behandlings- og kontrollprogram i besetningen basert på følgende:
• Sikre rutinemessig klauvskjæring/ inspeksjon med innrapportering til Kukontrollen for å følge utviklingen, og sikre tidlig avdekking og behandling.
• Sikre godt smittevern ved tilrettelegging i fjøset (smittesluse, utlastingsrampe osv.) og ved å stille krav til besøkende og utstyr som de har med inn i fjøset.
• Unngå smitte til andre dyregrupper i besetningen, ved å skifte støvler (evt reingjøre og desinfisere), bruke egne skraper til de ulike dyregruppene og sikre at automatiske skraper ikke går gjennom flere dyregrupper.
• Sikre godt reinhold i liggebåser og i gangareal.
• Vurdere dyreflyten i fjøset, liggebåsen og båsunderlagets utforming og liggetider. Tilbringer dyra mye tid i et fuktig og møkkete gangareal?
• Desinfiserende fotbad eller klauvvask med vann og påfølgende desinfeksjon anbefales som tilleggstiltak for å begrense DD i besetningen, men vær oppmerksom på at fotbad som ikke skiftes ofte nok kan bidra til økt smittepress. Det er viktig å være klar over at hvis DD har fått skikkelig fotfeste i besetningen, kan den være svært vanskelig å bli kvitt. Jo før en tar tak i problemet , jo bedre.
Det er viktig å vaske klauvene skikkelig, hvis ikke er det vanskelig å inspisere klauvspalten. Foto: Åse M Sogstad
Behandling av enkeltdyr med DD
Alle dyr med DD bør behandles med salisylsyrepulver/gel i bandasje i 5-7 dager etter reingjøring av klauvene (f. eks. grønnsåpevann som helles fra bøtte eller spyling). Pass på at bandasjen legges mellom klauvene og ikke for stramt. Den må ikke under noen omstendigheter sitte lenger enn ei uke. Andre kommersielle desinfiserende midler kan også ha god effekt. Det kan være fornuftig å anskaffe klauvboks til hyppig overvåking, oppfølging og behandling av dyr med DD. Det anbefales hyppig oppfølging med kontroll i klauvboks, og eventuell ny behandling etter 1-2 mnd. Samtidig avtales det når neste kontroll i klauvboks bør finne sted.
Les mer om infeksiøse klauvlidelser, vask og desinfeksjon av klauver o.l. på http://storfehelse.no
Stikkord denne saka: Mjølkeku, Mjølkeproduksjon, Storfe
