«Innefôring er et håndverk og beitefôring er en kunst». Kanskje ligger det noe i dette?
Gry-Heidi Omland Hansen (TINE rådgiving) og Dag Eivind Mydland (TINE rådgiving/ToppTeamfôring)
Hvilke strategier for beite en velger avhenger av gårdens ressurser. Bonden må sette seg mål for beitedriften. Fjøsets utforming, antall dyr, beliggenhet på beite, drivveiene til beite, tekniske løsninger som for eksempel automatiske grinder, laktasjons stadiet, ønsket avdråttsnivå, beiteareal, tilleggsfôring og management rundt driften, vil påvirkeresultatet ved beiting.
Ved endringer under beiting er det viktig å gjøre justeringer så raskt som mulig, for å unngå for store tap. Er det for mye gras vil kyrne bruke lenger tid på beite, og bli late. Er det for lite fôr, vil de ikke få i seg nok. Derfor anbefaler TINE rådgiving tilleggsfôring i beitesesongen. Hvor mye tilleggsfôring som må til, avhenger da av arealtilgangen per dyr og kvaliteten på beitet. Bruk i tillegg beitepusseren aktivt på arealene som brukes, om det er mulig. Dette gir økt tilvekst og jevnere kvalitet.
Hva er ekstra viktig med tankbillappen?
Vi anbefaler å følge ekstra godt med på tankbillappen. Dette for å se eventuelle endringer i fett- og proteinprosent, urea og frie fettsyrer. Dette er indikatorer som kan gi nyttig informasjon på hvordan fôringa fungerer. I tillegg vil avføringskonsistensen kunne gi noen svar på hvordan fôringen fungerer.
Melkerobot og beite
Beite med robotdrift er det ikke noe fasitsvar på. God avdrått på beite avhenger av hvordan en kan løse og utnytte beite, kutrafikken og melkesystemet på en god måte. Hvordan en løser kurtrafikken vil være avhengig av om en har styrt- eller fri trafikk i fjøset. Må dyrene besøke roboten, eller smartgate før de kommer ut til beite, eller kan de fritt velge hvor de vil gå?
Vi vil gi en kort oversikt over hvilke muligheter det er for justeringer av kraftfôret på beitet for å kunne gjøre enkle, midlertidige justeringer på Lely og DeLavalrobot.
(Teksten fortsett under biletet)
Lely:
Her kan en justere kraftfôret på ulike grupper, både på cosmix og robot i forhold til oppsatt fôrtabell. En må være obs på justeringen om en går fra fast fôring til tabell ved bruk av denne, da verdiene plusses på eller reduseres hver gang man trykker lagre, og at verdiene blir justert ut i fra fôrtabellene. I tillegg kan man sette opp ekstra grupper som har egne fôrtabeller beregnet på beite. Disse kan styres via «etiketter»
DeLaval:
Justeringen kan endres på VMS eller kraftfôrstasjon (om rasjonen er splittet) enten i kg eller prosent. Samt på rasjon og sluttrasjonsnivå. Innstillinger kan enten endre buskapen eller velge et utvalg av dyr.
For alle systemer gjelder det å vite hvor mye kraftfôr det er igjen, om en justerer dette på kg mengde.
Andre metoder som brukes er å «feilkalibrere» utmaterne. Sjekk nøye hvilke verdier som legges inn. Vi anbefaler å skrive ned verdiene både før og etter de er lagt inn, slik at det blir en ekstra kontroll på at verdiene er riktig plottet. Her er det fort å gjøre feil.
En viktig faktor er å sjekke kraftfôrstasjonen i roboten opp mot antall melkinger og gjennomsnittstid i robot.
Dersom kua kun melker seg 2,5 ganger/døgn og får tildelt 2,5 kg kraftfôr per besøk, vil hun ikke komme opp i ønsket mengde på 8 kg. Noe kraftfôr må derfor flyttes til kraftfôrautomaten. Ved kort bokstid vil kua kunne få problemer med å rekke å få i seg alt kraftfôret. Sjekk derfor melketid og antall melkinger i kukortet, om det er rest.
Vi bør også daglig passe på kraftfôrrestoverførsel til neste dag, spesielt på høge rasjoner. Slippes kyrne ut på nytt beite, er det ikke sikkert de eter hele rasjonen i forhold til hva tabellen sier. Neste dag kan de dermed få tilført ekstra prosent av kraftfôrresten fra i går, som kan være nok til å gi sur vom. Her finnes det enkle rapporter som viser dette på begge typer, og rasjonen kan enkelt endres på kukortet i roboten.
Melketillatelse
Det vil ofte være en begrensning på antall melkinger per time på mellom 5-8 kyr, avhengig av melketid/bokstid, trafikk og så videre. Melketillatelser vil ofte være en balanse på kutrafikk og ledig kapasitet. Ei ku er som oss mennesker, hun hater å stå i kø. Har hun ikke tillatelse eller må stå i kø, vil hun mest sannsynlig legge seg eller gå ut. Da «mistes» den melkingen.
Det kan ofte være en fordel å justere ned tilgangen på forventa ytelse, fremfor antall melkinger, slik at de riktige dyra blir prioritert. Fôrtilgang ute og inne vil selvsagt også påvirke melkefrekvensen. Undersøk også tid på døgnet hovedvaskene kjøres i forhold til trafikken på roboten. Bruk noen minutter hver dag på å sjekke trafikken i fjøs og på beite. Samtlige roboter vil gi oversikt over hvordan trafikken er gjennom døgnet.
Ta gjerne en prat med din fôringsrådgiver om beitedrift. Siden det kan variere mye på den enkelte gård ut ifra ulike forutsetninger, er denne artikkelen mer retta på å sette fokuset på at man kan gjøre endringer for å lykkes.
Lykke til med resten av beitesesongen!
Stikkord denne saka: Drift og logistikk, Fôr, Mjølkeproduksjon, Økonomi