Økte slaktevekter: Nortura venter en økning i tilførsler av okse i 2018 på rundt 3000 dyr. Slaktevekta er venta å øke med tre kilo, til 322 kilo.

Store ressurser blir brukt for å stimulere til økt produksjon av storfekjøtt. Har vi kontroll på utviklinga?

Liv Kristin Sola

Veien fra underskudd til overskudd i husdyrproduksjonen kan være kort. Det har erfaringa fra sauenæringa vist oss. Overproduksjonen av lam må sauenæringa selv betale prisen for, inkludert de produsentene som tok oppfordringa og investerte i nytt sauefjøs for bare få år siden. I dag brukes mange av de samme virkemidlene for å øke produksjonen av storfekjøtt. Som sauenæringa, er spesialisert kjøttfeproduksjon en svært tilskuddsavhengig næring, noe som gjør den vanskelig å regulere og svært sårbar for overproduksjon.

Balanse produksjon/etterspørsel

I 2016 var det et underskudd av storfekjøtt på 15.000 tonn. I år er underskuddet redusert til 11.000 tonn. For 2018 tyder prognosene fra Totalmarked kjøtt og egg, på et underskudd på 8200 tonn.
Ifølge direktør i Totalmarked kjøtt og egg, Jakob Simonhjell, er økt produksjon bare en del av forklaringa. Mens produksjonen av storfekjøtt har økt med tre prosent, er etterspørslene redusert med to prosent i 2017.
– Økningen i produksjon er gledelig og etterlengtet, men vi har fortsatt behov for mer storfekjøtt. Hva forbrukeren velger i kjøttdisken blir svært viktig for hvor stort behovet blir i årene framover, sier Simonhjell.
Han viser til at rødt kjøtt blir knyttet til diskusjoner om klima, miljø og helse. Direktøren oppfordrer næringa til å løfte rødt kjøtt inn i en større diskusjon. Forbrukeren må få mer kunnskap om drøvtyggeren sin plass i det det store bildet om matproduksjon, slik at storfe fortsatt blir en viktig del av kostholdet i de norske hjem.
– Redusert etterspørsel og salg samtidig som produksjonen er på vei oppover, kan bli krevende for næringa, slår Simonhjell fast.
Han minner også om at importkvoten fra EU trolig vil øke fra 2019, med 1600 tonn til 2500, i henhold til EØS avtalens artikkel 19. Samtidig er det stort press på import fra land i det sørlige Afrika og, ikke minst, Sør-Amerika.

(Saka held fram under illustrasjonen)

Samspill med mjølkeproduksjonen

Utviklinga i melkeproduksjonen er en viktig driver for hvor stort behov vi vil få for ammekyr. Melkevolumet på landsbasis har vært stabilt over lang tid, men blir produsert av stadig færre kyr med høyere avdrått. En trend som trolig fortsetter, ifølge Simonhjell. Eksportstopp av Jarlsbergost vil trolig også redusere mengden kjøtt fra melkeproduksjonen. Økt bruk av melkerasen holstein trekker i samme retning, mens mer bruk av kjønnsseparert sæd og innkryssing med kjøttfe i melkeproduksjonen trekker i motsatt retning, og øker kjøttproduksjonen på melkebruket.
– Det er noen signal som gir oss grunn til å være forsiktige med tanke på hvor raskt vi skal øke produksjonen for å komme i balanse, men unngå å komme i en situasjon med overskudd, sier Simonhjell.
Nortura vurderer nå hvor stor vekst det bør stimuleres til i kjøttfeproduksjonen framover. Dette vil være førende for hvilke råd og signal som skal gis til næringa for videre satsing.

(Saka held fram under illustrasjonen)

Gass eller forsiktig brems?

– Vi snakker om langsiktige investeringer, noe som gir grunn til å være litt forsiktige framover, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

I forbindelse med jordbruksoppgjøret, har Bondelaget de siste fem åra jobba for å øke produksjonen av storfekjøtt, gjennom økte kvalitetstilskudd og styrka tilskudd til beite, samt økte driftstilskudd og distriktstilskudd.
Med tanke på situasjonen for storfe framover, tror Bartens det fortsatt vil være behov for mer storfekjøtt, men han viser til de samme faktorene som Simonhjell peker på; usikkerhet i markedet, økte importkvoter og utviklinga i melkesektoren.
For melkesektoren blir det spesielt viktig å jobbe med produktutvikling og markedstilpassing for i størst mulig grad klare å kompensere for utfasing av eksport av Jarlsbergosten.
– Klarer vi ikke det, mister vi et volum på rundt 100 millioner liter, noe som tilsvarer produksjonen av rundt 5600 tonn storfekjøtt, sier Bartnes.
Med tanke på prioritering av tilskuddsmidler fra Innovasjon Norge, vil Bondelaget vurdere situasjonen og ta stilling til det før vårens jordbruksoppgjør.
– Det er viktig å prøve å nå markedsbalanse gjennom økt produksjon av norsk storfekjøtt, men vi må være klar over usikkerheten knytta til markedsutviklinga, slik at vi ikke gir for mye gass. Veksten må balanseres opp mot salg, sier Bartnes.

Holder trykket oppe

Innovasjon Norge opprettholder prioriteringene for tilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon i 2018, men følger nøye med på prognosene.

– Vi må lære av det som skjedde i sauenæringa, og ikke komme i en liknende situasjon med storfekjøtt, sier Olav Tegle, seniorrådgiver hos Innovasjon Norge, Rogaland.
Oppdragsbrevet vedrørende bruken av landbruksmidlene til Innovasjon Norge kommer fra Fylkesmannen etter en diskusjon i det regionale partnerskapet hvor blant annet Bondelaget og Småbrukerlaget er med. I forhold til satsingen på storfekjøtt gjelder foreløpig stø kurs for neste år så lenge det er et vedvarende underskudd.
– Satsinga har nok vært større enn venta. Utviklinga vil bli diskusjonstema på kommende møter i partnerskapet og prioriteringene kan nok endre seg fra 2019, om det er nødvendig sett ut fra en markedssituasjon, sier Tegle.
Dagens situasjon med gode tilskudd og høye slaktepriser vil ikke vare evig, og Tegle er opptatt av å informere bøndene om å planlegge for robuste prosjekt.
– Vi må ikke gi falske forhåpninger om vedvarende gode tider. Bøndene som investerer må være sikre på at de skal klare seg i en hverdag med mindre gunstige tilskuddsordninger og slaktepriser, sier Tegle.

 

Stikkord denne saka: , , ,
Share This