Beitedyr bidrar til karbonlagring i jord

Beiting er bra for karbonlagring: 45 prosent av landarealet i Norge kan utnyttes som beitemark. En rekke studier gjort i Europa tyder på at beitebruk fører til økt lagring av karbon i beitemark. Bilde fra heiaføring i Forsand. Foto: Jofrid Åsland.


Europeiske undersøkelser viser at grasmark lagrer tre-fire ganger mer karbon enn skog, og kan potensielt lagre karbon tilsvarende en tredjedel av årlige utslipp fra husdyr.


Jane Brit Sande


Vi vet mangt om skogens verdi for klimaet, men det er på langt nær like godt etablert hvilken verdi grasressursene har. Margaret Eide Hillestad, prosjektleder i AgriAnalyse, har skrevet rapporten «Beitemarka – et ukjent karbonlager», hvor hun har søkt til kunnskap og litteratur fra europeisk forskning, i mangel på kunnskap om norske forhold. Målet med arbeidet var å kartlegge hvor mye beiting på utmark har å si for karbonlagring.


– Denne rapporten beviser at husdyrproduksjonen ikke er så ille som den blir fremstilt i den offentlige klimadebatten, sier Eide Hillestad til Bondevennen.


– Prosjektet viser at vi bør gjøre målrettede undersøkelser og kartlegge karbonlagringseffekten av beiting i utmark, også her i Norge, sier hun.

Beite bedre enn skog

I følge europeiske studier bidrar beite til økt karbonlagring i jord. En studie av europeisk grasmark fant at grasmark lagrer karbon tre-fire ganger mer enn skog. Graden av beite påvirker karbonlagringen.


– En undersøkelse gjort i England viser at et middels beitetrykk har den høyeste karbonlagringen, totalt ti prosent høyere enn sammenlignet med høyt beitetrykk. Hva «middels beitetrykk» innebærer, er avhengig av areal og vekst på arealet. Dette kan videre variere mellom år og i løpet av sesongen, sier Eide Hillestad.