Tida er overmoden for å innføre kvalitetsbetaling for et så viktig kriterium som dyrehelse.
Liv Kristin Sola
Rundt 1/3 av alle kalver blir solgt til liv.
Ola Nafstad, fagdirektør husdyr i Animalia, var klar i sitt budskap til de frammøtte på informasjonsmøtet om Kontrollprogrammet for BRSV og BCoV (coronavirus) og Helsestorferegelverket.
Livdyrmarkedet er i vekst. Rundt 1/3 av alle fødte kalver, blir solgt som livdyr. Årlig omsettes 90.000 storfe. Med økt omsetning av livdyr, øker også risikoen for overføring av smitte. Nafstad nevnte blant annet klauvsjukdommen digital dermatitt, i tillegg til de smittsomme virussjukdommene.
– Alternativet til å starte Kontrollprogrammet for BRSV og BCoV, er ikke at situasjonen fortsetter slik som i dag. Alternativet er at vi beveger oss mot slik situasjonen er i Danmark. Der er alle besetninger rød, sa Nafstad.
Hvilende smittesluse
Krav til bruk av smittesluse har ifølge Nafstad, i liten grad blitt håndhevet.
– Det er på tide å ta smitteslusa på alvor, understreka han.
Naboen, og ungene til naboen, må gjennom smitteslusa før de går inn i fjøset ditt. Har du vært innom i fjøset hos naboen, må du gjennom smitteslusa og skifte, før du går inn i eget fjøs.
– Jeg skjønner at det kan være slitsomt, men skal vi oppnå bedre smittebeskyttelse og ta vare på dyrehelsa, er det dit vi må, sa Nafstad.
Det grunnleggende er å forstå forskjellen mellom rein og urein sone. Rein sone er inne i fjøset, alt utenfor er ureint, inkludert naboen, rådgiveren og andre som besøker fjøset. Det samme gjelder utstyr som blir frakta mellom fjøs. Unngå i størst mulig grad møkk og slim, som er den store smittekilden.
Ei smittesluse trenger ikke koste tusenvis av kroner. En planke som definerer rein og urein sone er nok. Støvler og kjeledress til besøkende, og innlagt varmt og kaldt vann. Besøkende må bruke den konsekvent. Gardens folk skal ikke gå gjennom smitteslusa med mindre de har vært i et annet fjøs og må sluse seg «hjem igjen».
Besøk av slaktebilen
Den største utfordringen er trolig lasting av dyr. Dyrebilsjåføren skal ikke inn i fjøset, uten at han bruker dine støvler og tøy, men mange bønder er aleine om drifta trenger hjelp til å få ut dyra.
– God planlegging i forkant er viktig for sikkerheten. Tenk konkret og prøv å finne praktiske løsninger, ikke skap problemer. Bruk løse grinder og ledig areal, og prøv å gjøre det så rimelig og enkelt som mulig, oppfordra Nafstad.
Innenfor Helsestorfe, kan livdyrselgere oppnå et pristillegg for fôringsdyr og avlsdyr. Forutsetningen er at besetningen er fri for antistoff og kan dokumentere bruk av smitteslusa.
Helsestorfe
Helsestorfe er et regelverk som kjøttbransjen har utarbeida og som innføres fra 1. januar 2017. Regelverket kombinerer følgende; en grønn prøve som ikke er eldre enn 12 måneder og gode rutiner for smittebeskyttelse.
– Er du grønn for begge virussjukdommene og kan dokumentere smittebeskyttelse både foran og bak fjøset, kan veterinæren sende dokumentasjon på dette til kontrollprogrammet, forklarte Nafstad.
Et nasjonalt register skal skille grønn og rød kategori. Registeret skal etter hvert koples til husdyrregisteret.
Egennytten er viktigst
Livdyrselgere kan oppnå 10 % høyere grunnpris for fôringsdyr, og 1.000 kr for avlsdyr som omsettes. For å finansiere dette, settes grunnprisen ned med ei krone.
– Dette er en omfordeling innenfor livdyrmarkedet. Slakteprisen blir ikke berørt, forklarte Nafstad.
Den viktigste motivasjonsfaktoren for å delta i kontrollprogrammet bør likevel være helsestatus i egen besetning, ikke det at du skal omsette livdyr til en best mulig pris.
– Kvalitetstillegget på livdyrsalg betyr svært lite sammenlikna med det du kan tape økonomisk på smitte og sjukdom i besetningen, eller kontinuerlig sjukdom i kalveflokken, understreka fagdirektøren.
Mange opplever det å gjennomføre krav til smittebeskyttelse som tilnærmet uoppnåelig. Ingen kan ha kontroll på alt.
– Ha som vane og tenk smitterisiko i det daglige arbeidet. Ikke overdramatiser de små detaljene, men ha kontroll på det du kan kontrollere. Da har du i stor grad eliminert vekk den største risikoen, understreka Nafstad.
Bonden, slaktebilen og sjåføren
Odd Finnesand fra Nortura, minna om at slaktebilsjåføren er en viktig støtte for bonden når dyr skal lastes på bilen. Alt fra 50 til 80-90 % av sjåførene hjelper til med å få dyra på bilen, anslo Finnesand. Han frykta at Rogaland kan stå i fare for å bli isolert som region med tanke på livdyrsalg, dersom utfordringene ikke blir tatt på alvor.
– Det vil jeg ikke være med på. Derfor har jeg, etter en periode som skeptiker, tro på at dette skal vi få til. Men ja, det vil ta tid, det vil bli utfordringer, men vi skal finne løsninger. Jeg var skeptisk til helsegris. Var skråsikker på at det aldri ville gå. Men vi klarte det til slutt, sa Odd Finnesand, fra Nortura.
Med mine enkle tanker
Møteleder Bjørn Høyland var opptatt av at vi ikke må fokusere mer på det som er umulig, enn å prøve å finne praktiske løsninger på det som er gjennomførbart.
– Vi må ikke gå helt av skaftet slik at vi blir en trussel for hverandre. Veien blir til mens tida går. Vi har klart andre ting. Om vi drar lasset i lag, så tror jeg det skal gå ganske godt, avslutta Høyland.
Stikkord denne saka: Drift og logistikk, Mjølkeku, Mjølkeproduksjon, Sjukdom, Storfe
