Mulig kalsiummangel: Mjølkefeber er den vanligste stoffskiftesykdommen i forbindelse med kalving. Risikoen for mjølkefeber øker med alder på kua. Rett fôring i sinkuperioden er et godt forebyggende tiltak. Arkivfoto: Bondevennen.
Årlige kostnader knyttet til mjølkefeber på norske kyr er beregnet til ca. 50 millioner kroner. Vi har to typer mjølkefeber, klinisk og sub-klinisk. Rett fôring av sinkyr er viktig for å forebygge mjølkefeber.
Ola Stene
Fagleder storfe, Felleskjøpet Rogaland Agder
Toppen av isfjellet
Figur 1 viser årlige kostnader knyttet til mjølkefeber i Norge. Med ca. 15.000 tilfeller i året gir dette en kostnad per tilfelle på 3.230 kroner. Mjølkefeber er den vanligste stoffskiftesykdommen i forbindelse med kalving. Klinisk mjølkefeber er lammelse forårsaket av lågt kalsiumnivå i blodet. Behovet for kalsium mer enn dobles rundt kalving, og kalsiumomsetningen styres ved hjelp av hormoner. Kalsium tilføres gjennom fôret og mobiliseres fra skjelettet. Men mange kyr klarer ikke å regulere dette raskt nok.
Figur 2 viser årlig forekomst av mjølkefeber per laktasjonsnummer. Risikoen for mjølkefeber øker med alder på kua, samtidig er det økt fokus på ytelse og livstidsproduksjon i norske besetninger. Omlag hver tiende ku får mjølkefeber ved 4. kalving. Og dette er sannsynligvis toppen av isfjellet. Utenlandske forsøk viser at når 10 prosent av kyrne har klinisk mjølkefeber, så har nærmere 50 prosent sub-klinisk mjølkefeber. Sjøl om det ikke er gjort norske forsøk på dette, er det ingen grunn til å tro at dette er annerledes for norske kyr. Sub-klinisk mjølkefeber vil si at kalsiumkonsentrasjonen i blodet er for låg, men at det ikke slår ut i klinisk sykdom. I praksis kan en si at kua unngår klinisk sykdom ved å redusere mjølkeproduksjonen. Subklinisk mjølkefeber gir også nedsatt fruktbarhet og immunforsvar og øker dermed risikoen for andre sykdommer. Nedsatt fôropptak og produksjon vil gi en betydelig kostnad.
Figur 1
Figur 2
Risikofaktorer og forebygging
De viktigste risikofaktorene er følgende:
- Høgt innhold av kalium i grovfôret
- Mangel på kalsium i fôret etter kalving
- Dårlig magnesiumdekning før kalving
- Kyr som har hatt mjølkefeber tidligere
- Feite kyr
- Eldre kyr
En nøkkelfaktor i forebygging av mjølkefeber er sinkufôring. Sinperioden skal gi kua en pause og legge grunnlaget for høg produksjon og god helse i neste laktasjon. Det er viktig at kua i denne perioden får tilpasset fôring. Det vil si et strukturrikt og relativt energifattig grovfôr med lågt kaliuminnhold. Låg kation- aniondifferanse (KAD) i rasjonen påvirker mobiliseringen av kalsium positivt. KAD bør ligge mellom 0 og -100 mEq per kg tørrstoff de siste ukene før kalving.
KAD beregnes etter ligningen KAD = Positive ioner (Na + K) – Negative ioner (Cl + S) og kan regnes ut ved følgende formel: KAD (mEg/kg ts) = ((Na/22,99 + K/39,10) – (Cl/35,45+S/16,03))*1000
God forebygging av mjølkefeber kan oppnås ved å være bevisst på sinkufôringen gjennom å ha eget grovfôr med lågt kaliuminnhold og/eller gi tilskuddsfôr tilpasset sinkyr med høgt innhold av anionsalter. Klorgjødsling kan være aktuelt ved dyrking av grovfôr spesialtilpasset sinkyr. Låg KAD forebygger mjølkefeber gjennom å skape en mild og kompensert acidose hos kua. Det senker pH i blod og urin og stimulerer mobilisering av kalsium fra skjelettet. Dette øker opptaket av kalsium i tarmen. Effekten kan enkelt kontrolleres i praksis ved å måle pH i urinen før kalving med pH-meter eller pHpapir. Ønsket pH i urinen før kalving er ca. 6,5.
