– Dagens jordbruk er diverre jordforbruk. Det kan gje store konsekvensar for mattryggleik, klima og miljø, åtvarar Silja Valand, rådgjevar i NLR Viken. På Voss rustar bøndene seg til klimakamp, med bygging av matjord som fremste verktøy.
– Dagens jordbruk er diverre jordforbruk. Det kan gje store konsekvensar for mattryggleik, klima og miljø, åtvarar Silja Valand, rådgjevar i NLR Viken. På Voss rustar bøndene seg til klimakamp, med bygging av matjord som fremste verktøy.
Overskuddsmasser på avveie kan ødelegge god jordbruksjord. Brukt på den rette måten kan de samme massene berike arealet ditt. Nye veiledere viser hvordan.
Europeiske undersøkelser viser at grasmark lagrer tre-fire ganger mer karbon enn skog, og kan potensielt lagre karbon tilsvarende en tredjedel av årlige utslipp fra husdyr.
Fangvekstar i opne åkrar, biokol og beitevekstar med djupe røter, er blant potensiala for auka karbonlagring i norsk jordbruksjord, i følgje ny rapport. Men for å måla effektane av ulike tiltak, trengs meir forsking og tid.
Halvparten av dyrkajorda på garden har, utan bonden var klar over det, blitt endra frå fulldyrka til overflatedyrka av styresmaktene. Dermed fekk Peder Bergøy redusert avlingsskadeerstatninga med kring to tredjedelar.
Meir enn 50 000 dekar jordbruksjord ligg unytta i Telemark. Det vil Fylkesmannen gjere noko med.
– Dyrka areal er ein knapp ressurs, men me har ein stor unytta kapasitet i jordvolumet, seier Reidun Pommeresche, forskar ved NORSØK.
Bondevennen nr 5
kjem i postkassane og
er tilgjengeleg elektronisk
fredag 13. mars.
Få Bondevennen på øyra!
Bondevennen er på lufta med ein podcast som det luktar fjøs av!
Kusignal
Bondevennen har samla den populære serien vår om kusignal i eit eige hefte.