Kalving er kritisk: De aller fleste sjukdommen hos melkekyr oppstår rundt kalving og i ukene etterpå. Ved å forlenge kalvingsintervallet blir kua mer robust før inseminering og bonden kan ta ut mer av kua sitt potensiale for produksjon. Det kan gi flere laktasjoner og lavere utrangering.

Er det optimalt at melkekua skal kalve en gang i året, eller er det på tide å tenke nytt om kalvingsintervall og laktasjonslengde? Danske Jesper Overgård Lehmann meiner forlenga laktasjon kan være bra både for kua og for økonomien til bonden.

Liv Kristin Sola

Med rask avlsframgang, høyere ytelse og flat laktasjonskurve har danskene begynt å stille spørsmål om forlenga laktasjoner kan gi økt lønnsomhet, mindre sjukdom og bedre velferd for dyra. Det var utgangspunktet for Reprolacprosjektet, et fireårig forskningsprosjekt ved Institutt for Agroøkologi ved Aarhus Universitet. Jesper Overgård Lehmann, som i dag er postdoc ved universitetet, gjorde doktorgradsarbeidet sitt som en del av prosjektet.

– Forlenga laktasjon kan bety både bedre dyrehelse og økt levetid, og økt lønnsomhet for bonden, sier Lehmann til Bondevennen.

Men forskeren understreker at skal bonden lykkes med forlenga laktasjon, stilles det krav både til strategisk planlegging og oversikt – og kua sin evne til å melke.

Forlenga laktasjon kan bety både bedre dyrehelse og økt levetid, og økt lønnsomhet for bonden

Jesper Overgård Lehmann

Pluss på bunnlinja

Studiene til Lehmann viste at forlenga laktasjon gir litt lavere melkeinntekt og mindre kjøttproduksjon. Færre insemineringer, færre arbeidstimer og redusert fôrforbruk, samt friskere dyr, færre dyrlegebesøk, og økt levetid vil veie opp for inntektstapet og gi pluss på bunnlinja.

– Dersom driftslederen er i stand til å realisere gevinstene, presiserer Lehmann.

Artikkelen er basert på danske forsøk og danske forhold. Strategien kan likevel være interessant for enkelte besetninger her til lands, selv om melkeprisen og verdien av kalv og slakt ikke kan sammenlignes mellom våre to land.

Utsatt inseminering

Også i dansk melkeproduksjon er det lang tradisjon for å tilstrebe tolv måneders kalvingsintervall. Men faktum er at mange kyr melker både mye og lenge, og stadig flere danske bønder sliter med å få kyrne drektige innen tre måneder etter kalving.

Kalvingsintervall for dansk holstein er i dag på 13,1 måneder. Innkalvingsalder er 25,3 måneder og utrangeringsprosenten er 38,2. 

I tillegg opplever mange å «tvangs-avsine» kyr med høy ytelse mot slutten av laktasjonen. Stressende, ikke minst for kua, men også for bonden, mener Lehmann. 

Tanken med forlenga laktasjon er å bevisst utsette insemineringa til kua er mer robust og sjansen for at kua blir drektig er større.

Teorien er at i et driftsopplegg med forlenga laktasjoner har kyrne bedre helse og kan ta ut mer av potensialet for produksjon – og de vil leve lenger. 

Kalving er kritisk

Lehmann minner om at kalvinga og tida etterpå er kritisk, for både ku og kalv. Høytytende kyr er ikke i stand til å dekke hele energibehovet sitt så tidlig i laktasjonen. Kua tærer på kroppsreservene og kommer i negativ energibalanse.

– Generell forskning viser at stigende melkeytelse gir en verre negativ energibalanse. Det setter ned reproduksjonseffektiviteten, sier han.

Rundt to tredjedeler av alle dyrlegebehandlinger i dansk mjølkeproduksjon skjer i tida rundt og etter kalving. Simuleringsmodellen SimHerd viser at antall behandlinger kan reduseres med nærmere tjue prosent ved å forlenge kalvingsintervallet fra 13 til 17 måneder.

Tabell 1: Tall fra fire danske besetninger som i en årrekke har praktisert forlenga laktasjon. Gjennomsnittstall for perioden 2013 til 2015. Kilde: Ny KvægForskning nr 1 – 2016.

Mindre stress rundt avsining

I doktorgradsoppgaven sin studerte Lehmann tall fra fire private mjølkebesetninger som over tid har praktisert forlenga laktasjon (se tabell 2). I tillegg gjorde han studier med 13, 15 og 17 måneders kalvingsintervall, basert på modellberegninger med simuleringsmodellen SimHerd.

Lehmann fant at forlenga laktasjon gir lavere gjennomsnittsytelse per dag for eldre kyr. Samtidig blir det over tid betydelig færre sindager. Tapet av ytelse skjer mot slutten av laktasjonen.

– Men det er jo nettopp det vi ønsker, at kua skal melke mindre mot slutten av laktasjonen slik at det blir mindre stress rundt avsining, sier Lehmann.

Faktiske tall fra de fire besetningene viste at kyr som fikk forlenga kalvingsintervall etter første kavling også melka mer i andre laktasjon. Lehmann forklarer det med at de får bedre mulighet til å utvikle seg til fullvoksne melkekyr i løpet av første laktasjonen. Når de kalver
for andre gang er de godt utvikla og kan bruke energien på å produsere melk.

Tabell 2. Konsekvensen av forskjellige planlagte kalvningsintervaller for produksjon og økonomi. Kilde: Jesper Overgård Lehmann: Extended lactation webinar (Youtube).

Redusert fôrbehov

Lehmann sine beregninger viste at forlenga kalvingsintervall fra 13 til 17 måneder for hele buskapen, vil redusere melkeproduksjonen med rundt fire prosent. Tapet er i hovedsak knytta til eldre kyr (tre laktasjoner eller mer).

Samtidig er det klart at forlenga laktasjon gir færre kalvinger, færre kalver og færre kviger til rekruttering. Det betyr også færre okser til slakt og mindre kjøttproduksjon. Ved å forlenge laktasjonen med fire måneder for hele besetningen vil kjøttproduksjonen bli redusert med tjue til tretti prosent. Tallet på kviger vil bli redusert med rundt 25 prosent.

Fôrbehovet per årsku vil bli tilnærma konstant, men med betydelig færre kalvar og ungdyr vil det totalt fôrbehovet bli redusert med inntil sju prosent.

Mindre klimagasser

Lehmann minner om at danske kyr har lavere gjennomsnittsalder enn kyr i mange andre land. Det gir lav livstidsproduksjon og høy rekruttering av kviger. Stor utskifting av dyr og mange ungdyr gir et høyt fôrforbruk per kilo melk som blir produsert. 

En bevisst strategi med utsatt inseminering vil gi mer robuste kyr og flere laktasjonsdager per kalving og per årsku, og færre kalver.

Som en konsekvens av at kyrne får færre kalver, har god helse og lever lenger vil besetningen i sum forbruke mindre fôr per kilo EKM som blir produsert. Årsaken er at det blir færre sindager og bedre fôrutnyttelse. Det vil ha en positiv effekt på utslipp av klimagasser.

En høy melkepris gjør forlenga
laktasjon mindre attraktivt, mens en
høy fôrkostnad gjør det mer attraktivt.

Jesper Overgård Lehmann

Prøv deg fram

God dyrevelferd og friske kyr er avgjørende for at kua skal klare å opprettholde høy ytelse over tid. Bonden må ha en god strategi for dyreflyt, fôrproduksjon og fôrplanlegging slik at dyra blir i stand til å utnytte potensialet for melking.

Samtidig er det klart at et slikt driftsopplegg ikke passer alle kyr. Mens enkelte kyr ser ut til å øke produksjonen gjennom forlenga laktasjon, vil andre bare bli feite.

– Start med å velge ut noen av dine beste førstekalvskyr og se hva som skjer. Det koster deg ingenting og du kan like gjerne lykkes som mislykkes, sier Lehmann. 

Han gir følgende råd:
• Velg høytytende kyr som har flat laktasjonskurve.
• Reduser energikonsentrasjonen i fôret mot slutten av laktasjonen.
• Start med førstekalvskyrne – det gir mindre risiko for å mislykkes.
• Vurder hvordan du kan spare kostnader med et slikt opplegg. 

Høy og lav persistens: Skal kua være aktuell for forlenga laktasjon, må hun være i stand til å opprettholde en høy ytelse over tid – ha en høy persistens. Kyr med lav persistens bør insemineres tidlig for å unngå at de blir feite.

Økt holdbarhet: Teorien er at i et driftsopplegg med forlenga laktasjoner har kyrne bedre helse og kan ta ut mer av potensialet for produksjon – og de kan leve lenger. Foto: FKRA.

Aktuelt også i Norge

– Tror du forlenga laktasjon kan være en god strategi også for norske bønder?

– Ja, det tror jeg – i hvert fall for noen. En høy melkepris gjør forlenga laktasjon mindre attraktivt, mens en høy fôrkostnad gjør det mer attraktivt. Hvis man har knapt med areal til fôrdyrking, er forlenga laktasjon et redskap til å kunne beholde det samme antall kyr, men på et
mindre areal. Uansett er førstekalvskyrne mindre følsomme overfor priser, fordi deres laktasjonskurver normalt sett er flate, sier Lehmann.

– Tror du forlenga laktasjon er bra for dyret selv, rent fysiologisk, uavhengig av lønnsomhet?

– I hvert fall i Danmark har vi på enkelte bedrifter nådd et så høyt nivå at kyrne blir avsina ved en svært høy ytelse. Om det er et problem for dyrevelferd er vanskelig å si, men overgangen mellom laktasjon, sintid og laktasjon er iallefall en stor fysiologisk utfordring, spesielt for høytytende kyr. På kort tid skal kua endre fra lettfordøyelig til mer tungtfordøyelig fôr, samtidig som hun slutter å produsere melk. Sju til åtte uker senere skal hun gjennom en kalving og øke fôropptaketto til tre ganger for å produsere 35-50 kg mælk – eller mer, på få uker.

– Kanskje er det grunnen til at de fleste sjukdommer er knytta til denne perioden. Forlenga laktasjon gir lengre tid mellom de krevende periodene og kua får tid til å restituere. Samtidig får bonden færre sinperioder å forholde seg til fordi de også krever mye oppsyn, sier Lehmann.

– Jeg anbefaler gjerne forlenga laktasjon av økonomiske årsaker, selv om man vil oppleve et fall i melkeproduksjonen. Forutsetningen er at bonden er i stand til å realisere innsparingene. En lavere inntekt er ikke et problem, hvis utgiftene blir enda lavere.

Nytt prosjekt på gang

Reprolac-prosjektet blei avslutta i 2018, uten å kunne gi klare indikasjoner på hva som kjennetegner ei ku som egner seg for forlenga laktasjon. Nå er Jesper Lehmann og hans team i gang med et nytt prosjekt som skal prøve å kartlegge nettopp dette.

– Basert på informasjon fra forrige laktasjon må du på et tidspunkt vurdere hvilke kyr som egner seg for forlenga laktasjon. Rundt 90 dager etter kalving ser ut til å være et godt tidspunkt for å ta en slik vurdering. Da rekker du å inseminere de du mener ikke egner seg for forlenga laktasjon, sier Lehmann.

I besetninger som har lang erfaring med forlenga laktasjon, opplever de at laktasjonskurvene over tid flater seg ut og at også eldre kyr i stor grad tilpasser seg strategien.

Interessant også for norske bønder: Jesper Overgård Lehmann mener forlenga laktasjon er aktuelt også for enkelte norske esetninger. – Hvis man har knapt med areal til fôrdyrking, er forlenga laktasjon et redskap til at kunne beholde det samme antall kyr men på et mindre areal, sier han.

Stikkord denne saka: , , ,
Share This