Landbruket i økonomisk krise
Bondeorganisasjonene og myndighetene er i fullstendig villrede når de måler lønnsomhet og inntektsutvikling i landbruket.
Bondeorganisasjonene og myndighetene er i fullstendig villrede når de måler lønnsomhet og inntektsutvikling i landbruket.
Det ligg fleire motivasjonsfaktorar enn timebetaling til grunn når bøndene signerer lånepapira i banken, erfarer økonomirådgivar i Tveit.
Jærbonde vil få driftsresultatet på garden redusert med 55 prosent om spreiearealet endrast til seks dekar per gjødseldyreining. – Eg får assosiasjonar til pelsdyrbøndene. I praksis vil dette slå inn som eit yrkesforbod, seier bonde Willy Finnbakk.
– Gjennomslag i tilleggsforhandlingane er ei erkjenning frå myndigheitene om at landbruket ikkje har økonomiske musklar til å møta ekstraordinære utgifter, seier Anders Felde i Bondelaget.
– Det er utan tvil mjølkeprodusentane som kjem best ut av tilleggsforhandlingane, seier økonomirådgivar Halldor Skare.