Låge fødselstal i landet og debatt kring velferdsordningar til tross – ein ny liten bonde er på veg. Her er litt informasjon til deg som er bonde, steller med dyr og gravid.
Statsforvaltaren i Rogaland endrar kurs for arbeidet med spreieareal i naturbeitemark.
Kvigene har vel kome i hus hjå dei fleste. Eg håper at det gjekk bra og at dyra er friske og fine. Nå er det så lenge sidan at saka som følgjer er forelda. Dermed kan eg skriva om korleis det var ein haust nokre år før tusenårsskiftet då eg skulle ta heim kvigene mine.
Rogalandsbonden er effektiv, produksjonsvillig og kan rekne. Om det hadde vore lønsamt, hadde økologisk produksjon hatt eit auka omfang, er svaret frå fleire.
Magnus Søyland har mykje naturbeitemark. Bonden meiner kartlegginga som ligg til grunn for forvaltninga er svært mangelfull.
Riktig styring av beitet og riktig tidspunkt for å ta inn dyra er avgjørende for både produksjonsresultater og et varig beite.
Er livet etter sanering ein dans på roser, eller minelagt med utfordrande overraskingar?
Bratte lier og fulltidsjobb stoppar ikkje Gunstein. Han har ferdigstilt drømmefjoset og kan endeleg starte livet som mjølkebonde.
Bondevennen nr 17
kjem i postkassane og
er tilgjengeleg elektronisk
fredag 9. oktober.
Få Bondevennen på øyra!
Bondevennen er på lufta med ein podcast som det luktar fjøs av!
Kusignal
Bondevennen har samla den populære serien vår om kusignal i eit eige hefte.
Odd Kåre Rugland i Felleskjøpet Rogaland Agder ventar dyrare kraftfôr, men meiner dei skal klare å sikra god tilgang på råvarer til kraftfôret.
Podcast: Denne veka høyrer du frå to kjende karar som har via livet sitt til landbruket på ulike vis.
Tid er meir enn berre pengar. Utsetjinga av innføringa av det nye gjødselregelverket med eitt år for å få reglane om balansegjødsling på plass, kan vonleg gi eit resultat som mange bønder er avhengig av.
Ein av dei som gler seg over nye kollegaer, er mjølke- og svineprodusent Audun Stålesen. Han vil ha fleire bønder, og meir lokal foredling av lokalproduserte matvarer.
I bratte bakkar og på vide vidder, med gjetarhund og sambandsradio. Langs heile landet går menn og kvinner i utmarka på leit etter sauer og lam.
Alle klipper for å vinne, likevel meistrar saueklipparane kunsten å vere konkurrerande vener.
Familien Rode var ein vanleg travel familie. Gardsdrift, arbeid utanfor garden og tre barn. Så viste livet seg frå si mørkaste side. Drifta fortsette, men kyrne måtte flytte.
Elisabeth Guddal og Sondre Haugen satsar på sau i Fjaler. Det er dei ikkje åleine om. Det er stor rift om midlane til sau hos Innovasjon Norge i Vestland.
Arkeologane reknar at jordbruket på Lista starta for 6000 år sidan. Det er framleis god driv i folk og fjøs på Lista.
– Reingjering og vedlikehald betyr lengre levetid, færre driftsstoppar og høgare verdi ved innbytte, seier NLR-rådgivar og bonde i Olden, Jogeir Agjeld.
Norsk egg- og kjøtråvare ventar overdekning i både gris- og eggmarknaden i 2027, medan det framleis vil vera underdekning av storfekjøt.
Bondevenner i alle aldrar samla seg framfor scena, og let seg fascinere og engasjere, under MN i saueklipping og ullhandtering på Bjerkreimsmarken i helga.
Ni år gamle Edlin har hatt åtte kalvar, ho nærmar seg 100 tonn i EKM og har 35 i avlsverdi.
– Det er svært sjeldan, seier dommar Svein Egil Skartveit i Tine.
Telemarkskua Rosalita imponerte dommarane og vann både dyrskubjølla, dyrsku-pris og vandrefat. Ein opptur for familien Svaland etter ein krevjande sommar.
Gunleik Mæland reiste til Dyrsku’n med fem kyr og fekk éin av tre førstepremiar. Men det var ei anna utmerking som hang endå høgare for Flatdalsbonden.
– Veldig overraskande og veldig kjekt, seier Aadne Ådneram då han fekk tildelt Hans Kleppens Vandrekrus for 2026 og 2027 under årets Dyrsku’n.
I ni av ti år har det løna seg for bøndene å kjøpa neste års mineralgjødsel om hausten. – Rådet gjeld også denne hausten, men marknaden er svært uoversikteleg, og ingenting er skrive i stein, seier Bernt Ullvang.
Podcast: Hva er godt nok? Og hvilken ende bør du begynne i dersom du vil forbedre dine løsninger for gjeldkua. Lytt til Bondevennen podcast.
Låge fødselstal i landet og debatt kring velferdsordningar til tross – ein ny liten bonde er på veg. Her er litt informasjon til deg som er bonde, steller med dyr og gravid.
Statsforvaltaren i Rogaland endrar kurs for arbeidet med spreieareal i naturbeitemark.
Kvigene har vel kome i hus hjå dei fleste. Eg håper at det gjekk bra og at dyra er friske og fine. Nå er det så lenge sidan at saka som følgjer er forelda. Dermed kan eg skriva om korleis det var ein haust nokre år før tusenårsskiftet då eg skulle ta heim kvigene mine.
Rogalandsbonden er effektiv, produksjonsvillig og kan rekne. Om det hadde vore lønsamt, hadde økologisk produksjon hatt eit auka omfang, er svaret frå fleire.
Magnus Søyland har mykje naturbeitemark. Bonden meiner kartlegginga som ligg til grunn for forvaltninga er svært mangelfull.
Riktig styring av beitet og riktig tidspunkt for å ta inn dyra er avgjørende for både produksjonsresultater og et varig beite.
Er livet etter sanering ein dans på roser, eller minelagt med utfordrande overraskingar?
Bratte lier og fulltidsjobb stoppar ikkje Gunstein. Han har ferdigstilt drømmefjoset og kan endeleg starte livet som mjølkebonde.
Odd Kåre Rugland i Felleskjøpet Rogaland Agder ventar dyrare kraftfôr, men meiner dei skal klare å sikra god tilgang på råvarer til kraftfôret.
Podcast: Denne veka høyrer du frå to kjende karar som har via livet sitt til landbruket på ulike vis.
Tid er meir enn berre pengar. Utsetjinga av innføringa av det nye gjødselregelverket med eitt år for å få reglane om balansegjødsling på plass, kan vonleg gi eit resultat som mange bønder er avhengig av.
Ein av dei som gler seg over nye kollegaer, er mjølke- og svineprodusent Audun Stålesen. Han vil ha fleire bønder, og meir lokal foredling av lokalproduserte matvarer.
I bratte bakkar og på vide vidder, med gjetarhund og sambandsradio. Langs heile landet går menn og kvinner i utmarka på leit etter sauer og lam.
For mange ein viktig tradisjon, men ikkje alle ser nytteverdien.
Alle klipper for å vinne, likevel meistrar saueklipparane kunsten å vere konkurrerande vener.
Familien Rode var ein vanleg travel familie. Gardsdrift, arbeid utanfor garden og tre barn. Så viste livet seg frå si mørkaste side. Drifta fortsette, men kyrne måtte flytte.
Elisabeth Guddal og Sondre Haugen satsar på sau i Fjaler. Det er dei ikkje åleine om. Det er stor rift om midlane til sau hos Innovasjon Norge i Vestland.
Arkeologane reknar at jordbruket på Lista starta for 6000 år sidan. Det er framleis god driv i folk og fjøs på Lista.
– Reingjering og vedlikehald betyr lengre levetid, færre driftsstoppar og høgare verdi ved innbytte, seier NLR-rådgivar og bonde i Olden, Jogeir Agjeld.
Norsk egg- og kjøtråvare ventar overdekning i både gris- og eggmarknaden i 2027, medan det framleis vil vera underdekning av storfekjøt.
Bondevenner i alle aldrar samla seg framfor scena, og let seg fascinere og engasjere, under MN i saueklipping og ullhandtering på Bjerkreimsmarken i helga.
Ni år gamle Edlin har hatt åtte kalvar, ho nærmar seg 100 tonn i EKM og har 35 i avlsverdi.
– Det er svært sjeldan, seier dommar Svein Egil Skartveit i Tine.
Telemarkskua Rosalita imponerte dommarane og vann både dyrskubjølla, dyrsku-pris og vandrefat. Ein opptur for familien Svaland etter ein krevjande sommar.
Gunleik Mæland reiste til Dyrsku’n med fem kyr og fekk éin av tre førstepremiar. Men det var ei anna utmerking som hang endå høgare for Flatdalsbonden.
Bondevennen nr 17
kjem i postkassane og
er tilgjengeleg elektronisk
fredag 9. oktober.
Få Bondevennen på øyra!
Bondevennen er på lufta med ein podcast som det luktar fjøs av!
Kusignal
Bondevennen har samla den populære serien vår om kusignal i eit eige hefte.