Gjesdal bondelag vart kåra til «årets lokallag» i Norges Bondelag. – Bondelaget er ein bauta i lokalsamfunnet, seier leiaren.
Han trippar utolmodig på startstreken. Samtidig er han redd lovlause tilstandar. Ingolf Skårland er klar for flygande gardsarbeid.
Gunnar Crawford frå Agritech er utolmodig på vegne av bønder og gründerar. Torhild Tveito Compaore frå Mattilsynet trur det vil ta fleire år å gradvis innføre dronar innan plantevern.
Podcast: Skal du få store kalver, må rette mineraler og vitaminer inn i kosten også til kua.
Det kjennest som ein augneblink. Våren var akkurat her og gjorde verda ljos. Så, vips, er sommaren på plass med lauvtunge tre og frodige grøne enger.
Fikser og stabiliser dyret mens du venter på veterinæren. Det kan ha stor påvirkning på utfallet når blødning fra en melkeåre skal stoppes.
God vurdering av beitedyktigheit før slepp er eit av dei viktigaste tiltaka for å redusere tap, styrkje dyrevelferda og sikre ein god beitesesong.
I perioden 2016-2020 er 22 798 trær undersøkt. NIBIO har gjennomført prosjektet «Hjorteskade på skog», publisert i 2022.
Bondevennen nr 12
kjem i postkassane og
er tilgjengeleg elektronisk
fredag 26. juni.
Få Bondevennen på øyra!
Bondevennen er på lufta med ein podcast som det luktar fjøs av!
Kusignal
Bondevennen har samla den populære serien vår om kusignal i eit eige hefte.
Prinsippet er at grunneigarane har jaktrett etter storleiken på eigedommen. Alle grunneigarar er organisert i vald, som grunneigarane deler inn i jaktfelt av sikkerhetsmessige årsaker.
– Hjorten skadar på tre måtar- det den et, det den trakkar sund og det den skitnar til med avføring, seier rådgjevar Lise Austrheim.
Ho har nyleg vore gjennom sitt fjerde svangerskap, men det fyrste som heiltids bonde. – Hadde dette vore fyrste barnet hadde nok ikkje Loke fått søsken, seier bonden.
– I Rogaland og Agder er me gode på hogst, men mindre gode på gjenplanting og fornying av skog. Dette gir over tid, nedbygging av verdfulle ressursar, seier Stein Bomo, fylkesskogmeister hjå statsforvaltaren i Rogaland.
Bondelaget etablerer nå egne «Tubteam» for å støtte bønder i Rogaland, Vestland og Agder i arbeidet med testing av storfetuberkulose.
Podcast: Med lavere produksjon enn melkekua, trenger ammekua tidvis et fôr som fyller vomma uten å gjøre dem feite. Men hvilket – og hvordan?
Dyret er gjerne ungt, kalv eller åring. Symptoma kjem brått og dyret har det vondt.
Organisert plastinnsamling har blitt rutine for bøndene i Gjesdal. Men tilbodet kjem ikkje av seg sjølv.
– Me har sett korleis bøndene i Austerrike og Sveits striglar kulturlandskapet. Eg kan ikkje skjøna anna enn at me bønder her til lands òg bør kunna greia det same, seier Helga Undheim.
Dei siste dagane av mai byrja slåmaskinane å dura over fersk eng. Både på Jæren og i andre gunstige kystnære område i Sør-Vest.
– Det er på tide å få gjort noko med marknadsføringa og marknadstilgongen for kjøt av småfe, seier Anders Schanche Rettedal.
Mange i landbruket har en målsetning om å produsere mest mulig melk og kjøtt på gras og grovfôr. Er vi på rett vei?
Endeleg betre velferdsordningar for bønder. Mange har ytra glede for at akkurat denne biten av jordbruksavtalen sikra betring for både bønder som får barn og har sjuke barn. Maksimalgrensa for tilskot til avløysing er også auka.
Reven forsynte seg med eit lam hjå Hanne og Jan Bredo Våland i Hå. Det vart det siste Mikkel gjorde.
På to år har overskot av økologisk mjølk blitt til mangel. Likevel går 20 prosent av økomjølka framleis i det store konvensjonelle volumet.
– Det er eit paradoks å kutte avtalar medan marknaden skrik etter økomjølk, seier Kolbjørn Anda.
Matberedskapen vår er avhengig av import, både av mat og av innsatsfaktorar til eigen matproduksjon. – Utruleg sårbart, seier Kari Marte Sjøvik i Økologisk Norge.
Parallelt med Tine si nedskalering av økologisk produksjon, planlegg Rørosmeieriet nytt bygg og utviding av produksjonen.
God surfôrlagring gir bedre økonomi og beskytter vannmiljøet. Det kommer fram av et silosaft prosjekt.
Til saman er dei to yngre enn den norske gjennomsnittsbonden. – Det er ideelt slik me har det. Me får drifta nokre år, funne ut av kva me vil, før me må ta store val, seier Brede.
Gjesdal bondelag vart kåra til «årets lokallag» i Norges Bondelag. – Bondelaget er ein bauta i lokalsamfunnet, seier leiaren.
Han trippar utolmodig på startstreken. Samtidig er han redd lovlause tilstandar. Ingolf Skårland er klar for flygande gardsarbeid.
Gunnar Crawford frå Agritech er utolmodig på vegne av bønder og gründerar. Torhild Tveito Compaore frå Mattilsynet trur det vil ta fleire år å gradvis innføre dronar innan plantevern.
Podcast: Skal du få store kalver, må rette mineraler og vitaminer inn i kosten også til kua.
Det kjennest som ein augneblink. Våren var akkurat her og gjorde verda ljos. Så, vips, er sommaren på plass med lauvtunge tre og frodige grøne enger.
Fikser og stabiliser dyret mens du venter på veterinæren. Det kan ha stor påvirkning på utfallet når blødning fra en melkeåre skal stoppes.
God vurdering av beitedyktigheit før slepp er eit av dei viktigaste tiltaka for å redusere tap, styrkje dyrevelferda og sikre ein god beitesesong.
I perioden 2016-2020 er 22 798 trær undersøkt. NIBIO har gjennomført prosjektet «Hjorteskade på skog», publisert i 2022.
Prinsippet er at grunneigarane har jaktrett etter storleiken på eigedommen. Alle grunneigarar er organisert i vald, som grunneigarane deler inn i jaktfelt av sikkerhetsmessige årsaker.
– Hjorten skadar på tre måtar- det den et, det den trakkar sund og det den skitnar til med avføring, seier rådgjevar Lise Austrheim.
Ho har nyleg vore gjennom sitt fjerde svangerskap, men det fyrste som heiltids bonde. – Hadde dette vore fyrste barnet hadde nok ikkje Loke fått søsken, seier bonden.
– I Rogaland og Agder er me gode på hogst, men mindre gode på gjenplanting og fornying av skog. Dette gir over tid, nedbygging av verdfulle ressursar, seier Stein Bomo, fylkesskogmeister hjå statsforvaltaren i Rogaland.
Bondelaget etablerer nå egne «Tubteam» for å støtte bønder i Rogaland, Vestland og Agder i arbeidet med testing av storfetuberkulose.
Podcast: Med lavere produksjon enn melkekua, trenger ammekua tidvis et fôr som fyller vomma uten å gjøre dem feite. Men hvilket – og hvordan?
Dyret er gjerne ungt, kalv eller åring. Symptoma kjem brått og dyret har det vondt.
Organisert plastinnsamling har blitt rutine for bøndene i Gjesdal. Men tilbodet kjem ikkje av seg sjølv.
– Me har sett korleis bøndene i Austerrike og Sveits striglar kulturlandskapet. Eg kan ikkje skjøna anna enn at me bønder her til lands òg bør kunna greia det same, seier Helga Undheim.
Dei siste dagane av mai byrja slåmaskinane å dura over fersk eng. Både på Jæren og i andre gunstige kystnære område i Sør-Vest.
– Det er på tide å få gjort noko med marknadsføringa og marknadstilgongen for kjøt av småfe, seier Anders Schanche Rettedal.
Mange i landbruket har en målsetning om å produsere mest mulig melk og kjøtt på gras og grovfôr. Er vi på rett vei?
Endeleg betre velferdsordningar for bønder. Mange har ytra glede for at akkurat denne biten av jordbruksavtalen sikra betring for både bønder som får barn og har sjuke barn. Maksimalgrensa for tilskot til avløysing er også auka.
Reven forsynte seg med eit lam hjå Hanne og Jan Bredo Våland i Hå. Det vart det siste Mikkel gjorde.
På to år har overskot av økologisk mjølk blitt til mangel. Likevel går 20 prosent av økomjølka framleis i det store konvensjonelle volumet.
– Det er eit paradoks å kutte avtalar medan marknaden skrik etter økomjølk, seier Kolbjørn Anda.
Bondevennen nr 12
kjem i postkassane og
er tilgjengeleg elektronisk
fredag 26. juni.
Få Bondevennen på øyra!
Bondevennen er på lufta med ein podcast som det luktar fjøs av!
Kusignal
Bondevennen har samla den populære serien vår om kusignal i eit eige hefte.